Debatt

Sannheten om Munchs hus?

«I sin artikkel i Morgenbladet gjør Lena Lindgren sitt ytterste for å bringe videre skurkebildet av Finn Nielssen.»

MUNCHS HUS

I artikkelen i Morgenbladet 2. november omtales rivingen av Edvard Munchs hus på Ekely. Det er i avisens fortelling én skurk, som er eneansvarlig for at huset ble revet, nemlig billedkunstneren Finn Nielssen. Det er ingen nålevende som kan vitne om det som skjedde i kulissene den gangen, og som kan gi et annet bilde enn det artikkelforfatteren får frem ved sitt utplukk av kilder og sitater. Men én av Finn Nielssens samtidige, Arne Skouen, bør få komme til orde. I et innlegg i Dagbladet 27. desember 1988 under tittelen «Finn Nielssen på Ekely» skriver han blant annet følgende kommentar til et skrift fra Oslo Rotary Klubb:

«Det sto strid om Edvard Munchs bolig i sin tid, sveitservillaen på Ekely, som til slutt ble revet. Jeg leser om skurken i dette dramaet, som påstås å være Finn Nielssen, som var ’rivernes fremste talsmann’. Men jeg leser også om hvem som har æren for at Ekely ble til, når det noteres at det ’visstnok var boligrådmann Trygve Nilsen som først fremkastet idéen.’ Sånn kan den iherdige forkjemperen for kunstnerkår her i Oslo, Finn Nielssen, ende i skurkerollen i historien om hans største bedrift, da han med den ytterste diplomatiske kløkt fikk innbilt boligrådmannen at han – Trygve Nilsen – var kunstnernes hjertevenn med en genial idé: Ekely skulle fylles med kunstnerboliger. Det fins ennå veteraner i kommunepolitikken her i byen, som kjenner denne rollefordelingen til bunns, med Nilsen som synlig kunstnerhelt og Nielssen som usynlig bakspiller i en tid med skrikende bolignød. Finn Nielssen manøvrerte i en jungel av kryssende kommunale interesser, som endte med at bolighuset ble revet for at bolig-idéen skulle reddes. Ingen var mer lei seg for dette enn Finn Nielssen, det vet vi som kjente ham. Og vi vet at bildet av denne hedersmannen blir så skakt som overhodet mulig, når det eneste Oslo Rotary Klubb kan fortelle om ham er en mangelfull rivehistorie, mens hans avgjørende innsats for Ekely forsvinner bakom boligrådmann Trygve Nilsen.»

I sin artikkel i Morgenbladet gjør Lena Lindgren sitt ytterste for å bringe videre dette skurkebildet av Finn Nielssen. For ytterligere å redusere mannen omtaler hun hans kunstneriske virke med at «det viktigste han laget var en mosaikk i Drammen krematorium». Dette er en utsmykning han gjorde som dødssyk på slutten av livet, og som han nok gjerne hadde hatt ugjort. Men hans mange andre store utsmykninger blir ikke nevnt, blant annet Mil-gården, alle Amerika-båtene og andre skip, Vinmonopolet på Hasle, Radiumhospitalet. Sannhetssøkende journalistikk er dette ikke!

Tuva Z. Halbo
Datter av Finn Nielssen

Mer fra Debatt