Annonse
12:25 - 10. februar 2012

På kanten

Denne uken: Dekan ved Humanistisk fakultet, UiO, Trine Syvertsen, kritiseres for å være både eneveldig og handlingslammet.

Annonse

 

– I innlegget dere har på trykk denne uken, antyder du at sterkere politiske grep ovenfra kan være på sin plass i arbeidet med å prioritere mellom fagene på HF. Etterlyser dere nå noen som kan skjære gjennom?

– Jeg mener vi må diskutere det, særlig når det gjelder nasjonal arbeidsdeling. Prosessene blir langvarige, smertefulle og oppleves som uklare. Det er vanskelig å komme videre. I de nasjonale SAK-prosessene kan for eksempel  et skifte av instituttleder ett sted føre til at vi må begynne helt på nytt.

– De som hevder at universitetsdemokratiet er bygget ned, peker på at initiativer i praksis kommer ovenfra. Man får «signaler» som stadig flere har en formell rett til å uttale seg om, men man får ikke følelsen av å bli hørt.

– Jeg forstår det. Det kan også fortone seg sånn for oss. Men jeg tenker at det er jobben min å klargjøre de politiske rammebetingelsene. På Stortinget er det enighet om finansieringssystemet. Dersom man ønsker et helt annet system, bør man kanskje heller jobbe allmennpolitisk.

– Noen savner at dere i større grad deltar i faglig diskusjon om prioriteringene, for eksempel når det gjelder nordisk og teatervitenskap?

– Også det forstår jeg. Men universitetet har hatt en faglig prioriteringsprosess der kriteriene og resultatene er åpent tilgjengelige. Både UiO og vi ønsker å prioritere sterke forskningsmiljøer høyere: fagmiljøer med hyppig publisering, sterk internasjonal kontaktflate og god rekruttering. Jeg mener disse kriteriene er ganske tydelige, og at vi ikke skulle behøve å diskutere hvert fag for seg.

– Hva savner du i denne debatten?

– Jeg skulle ønske meg at folk tok utgangspunkt i hvor kompleks situasjonen faktisk er. Jeg vil ikke si at det er en faglig krise i humaniora, men også vi trenger fornyelse, spesielt når det gjelder tverrfaglig samarbeid. Omstilling uten vekst i budsjettene betyr at noen må få mindre. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.