Annonse
11:45 - 07. februar 2012

Nordisk språk ved UiO

Annonse

 

HF-KLEMMA


I Morgenbladet 6. januar er det et oppslag om den vanskelige situasjonen for humanistiske fag ved universitetene generelt. Undertegnede, som er tilsatt for å forske og undervise innen nordisk språk i tradisjonell forstand ved Universitetet i Oslo (UiO), er glade for at det kommer tydelig fram hvordan situasjonen har blitt. Likevel skriver vi dette innlegget, fordi vi oppfatter situasjonen for vårt fag spesielt som svært vanskelig ved UiO. Forskningsleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, Bente Ailin Svendsen, betegner faktisk situasjonen for nordisk språk ved UiO som «nesten ufattelig», men føler seg ifølge intervjuet «trygg på at situasjonen vil bli bedre. Norskfaget er for viktig til at dette kan bli langvarig».
    Vi lurer på hva ledere på nivåer over Svendsen tenker. Hva mener for eksempel dekan ved Det humanistiske fakultet (HF) i Oslo, Trine Syvertsen, og rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen? Hva mener statsråd Tora Aasland? Deler de Svendsens beherskede (for ikke å si trassige) optimisme? Mener også de at «norskfaget er for viktig til at dette kan bli langvarig»? Vi er spente på svaret!
    Til orientering for Morgenbladets lesere: Fra sommeren 2013 vil det være 2,5 årsverk til forskning og undervisning i emnet nordisk språk ved HF. Til sammenlikning var det 9 i 2002. Det vil være 1,5 vitenskapelig tilsatte med forskningskompetanse innen dialektologi og sosiolingvistikk, 1 tilsatt med forskningskompetanse innen grammatikk og eldre språkhistorie. Ettersom tilsatte ved UiO normalt har forskningsfri hvert sjuende semester, betyr dette at minst hvert sjuende semester vil studenter ved den institusjonen som i høst markedsførte seg som et «ledende europeisk universitet», få undervisning av lærere som kan være riktig gode, men egentlig ikke forsker i faget selv.
    Når ressursene ikke tilflyter nordisk språk, vil vi mene at dette ikke skyldes at studentene velger bort faget vårt (en forklaring som blir trukket fram for en del andre fag i oppslaget). Studentene velger nemlig slett ikke bort nordisk språk i den grad ressurstapet tilsier. Det var for eksempel nesten 90 studenter som gikk opp til eksamen i innføringskurset i grammatikk i høst, et kurs som har eksamen to ganger i året. Og det var 15 som begynte på master (MA)-studiet.
    I festtaler heter det seg gjerne at språk og kultur er viktig. Norsk skulle ikke være det minst sentrale språkstudiet ved Norges eldste og største universitet. Etter vårt syn er det frustrerende å se at det at norsk faktisk står i en særstilling i Norge, ikke tillegges vekt i universitetspolitikken. Det må være lov å minne om at mens for eksempel fransk litteratur faktisk vil bli forsket på og undervist i ved veldig mange universiteter utenfor Norge uavhengig av hva som skjer her til lands, er ikke det samme tilfellet for norsk og nordisk. Det må også være tillatt å minne om at norskfaget står sentralt i den lektorutdannelsen UiO tilbyr; vi bidrar til at UiO nettopp har fått et Senter for fremragende undervisning. Det skulle også være åpenbart at når miljøene blir så små som vårt nå har blitt, er det vanskelig å stampe fram større forskningsprosjekter av bakken.
    HF har som generell ledetråd at miljøer ikke skal ha mindre enn fire faste vitenskapelig tilsatte; dét regnes som minstemålet for å drive undervisning på forsvarlig vis. Vi er allerede nå under dette nivået, ettersom vi er to i full stilling og to nær aldersgrensen i halv stilling. I år skal de to eldste gå, uten at det er noen utsikter til lys i tunnelen – og det tar minst et år å tilsette nye i vitenskapelig stilling. Er det noen som i det hele bryr seg oppover i systemet? Det hjelper nordiskfaget (og studentene og det norske samfunnet) lite om statsråd eller rektor sier at dette må lavere nivå selv ordne opp i, eller dekanen sier at det ingen penger er. Hvor rett de enn måtte ha, risikerer de å komme nær det berømte sitatet fra Dusteforbundet: «Det sies at folk holder Aftenposten pga. dødsannonsene. Jeg forstår ikke det. Mine dør i Morgenbladet.»

Hans-Olav Enger
Svein Lie (går av 2012)
Unn Røyneland
Arne Torp (går av 2012)
Alle ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.