Annonse
16:12 - 09. februar 2012

Morgenkåseriet (1968–2012)

Annonse

Nekrolog

1. februar kom den ventede, men triste meldingen om Morgenkåseriets bortgang. «Som dagene går», født i 1968 og senere omdøpt til Morgenkåseriet, ble 44 år gammelt.

Alle hverdager, nøyaktig kl. 07.25, ble norske hjem, biler eller hodetelefoner fylt av en eller annen stemme med et eller annet budskap. Aldri visste man hva man fikk. Temaene gikk fra det trivielle til det vidløftige, fra det dagsaktuelle til det tidløse – men alltid over det underfundige, tankevekkende, satiriske eller det poengterte.

Stemmene, de som nå er gått bort, var ikke oppramsende eller lesende, men fortellende og samtalende. En lang liste over ordkunstnere har satt sitt preg på kalde vintermorgener, så vel som tidlige sommerfrokoster: Johan Borgen, Ebba Haslund, Arve Kalvø, Andreas Hompland, Inge Eidsvåg, Odd Børretzen, Marie Simonsen, Niels Chr. Geelmuyden, Per Egil Hegge…

Det var vanskelig å lytte til Morgenkåseriets siste basketak. De økonomiske smertene av fire minutters humoristisk tale ble for sterke for P2, og Kringkastingssjefen så ingen annen utvei enn aktiv dødshjelp. Gledesdreperen var altså bare ute etter pengene.

Vi er ikke mange pårørende, omtrent fem prosent av Norges befolkning. Hvis man ser bort fra minoriteters rettigheter er ikke dette en viktig sak. Samtidig er vel ikke sorg en kvantitativ størrelse. Morgenkåseriet var en vekker og en brodd som vil bli dypt savnet. Vi minnes det med glede.

Kjære Morgenkåseriet, av ord er du kommet, til stillhet skal du bli, og av ord skal du (forhåpentligvis) atter gjenoppstå.

Julie Helmersberg Brevik
Statsviter

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.