Annonse
22:00 - 02. februar 2012

Mer beherskede enn optimister

Annonse

Debattinnlegg:
Hans-Olav Enger, Svein Lie, Unn Røyneland, Arne Torp (tilsatte i nordisk språk ved ILN, HF, UiO)

HF-KLEMMA

Det har vært lærerikt å følge humanioradiskusjonen i Morgenbladet de siste ukene. Vi lurte (13. januar) på om ulike ledelsesnivåer ville peke på hverandre når den vanskelige situasjonen kom fram. Nå har nettopp det skjedd: statsråden minner institusjonene om deres ansvar (13. januar), dekanen ved vårt fakultet, HF i Oslo, peker på statsråden som ansvarlig (20. januar), og rektor ved UiO betoner fakultetenes autonomi (27. januar). Dette ordskiftet hjelper ikke oss «på gølvet» eller fagene stort. Det ser ikke ut til at noen har et overordnet ansvar for et nasjonalt fag.
Dekan Trine Syversen betoner at nordiskfaget er et satsningsområde for HF, UiO – uten at det følger én krone med. Situasjonen for faget nordisk språk ved UiO er likevel et resultat av beslutninger og prioriteringer; budsjettrammene er ikke overlevert på steintavler. Et eksempel er at da den forrige fakultetsledelsen endret instituttstrukturen ved HF, var argumentet at en ville skape «økonomisk robuste enheter». Opprettelsen av Institutt for lingvistiske og nordiske studier, ILN, var ikke egentlig i tråd med den begrunnelsen. En lagde snarere en enhet som ikke kunne bli robust, særlig ikke etter at ex. fac lingvistikk ble avviklet.
Når nordisk språk er så ille ute, skyldes det delvis at det var mange tilsatte født mellom 1938 og 1944. Nå må ILN spare penger der ledighetene kommer. Det er ikke rom for langsiktighet, bare for å spare seg til fant. Og beslutningene ovenfra hjelper ikke alltid: Undervisningsfaget lingvistikk får for eksempel bare lov å ta inn 15 begynnerstudenter, enda det har mange flere søkere og altså kunne «produsert» flere studiepoeng og penger for ILN. Og om en norsk student tar 10 studiepoeng i kinesisk, gir det bedre økonomisk uttelling for kinesisk enn det gir norsk for internasjonale studenter om en kinesisk student tar 10 studiepoeng i norsk. Slikt er da bestemt på et eller annet nivå?
Dekanen er behersket optimist fordi nordiskprogrammet har godt om søkere. Det gleder oss også. Forhåpentligvis kan dermed nordisk språk få flere tilsatte ved neste korsvei – uvisst når. Faget skal likevel fremstå som attraktivt for studentene også inntil da. Inntil en komité har vurdert om gresset virkelig gror, får altså kua klare seg som best den kan. Om faget taper studenter i mellomtiden, produserer det ikke studiepoeng – og får ikke nye stillinger. Det er også et strukturproblem at om faget tilfeldigvis hadde havnet ved et annet institutt ved forrige korsvei, kunne vi – med samme studentmengde som nå – hatt en helt annen økonomi i dag.
Så viser dekanen til vårt store omland – «miljøer innen retorikk og språklig kommunikasjon, norsk som andrespråk, språkteknologi, norrønt, Ibsen-studier, leksikografi og ordboksprosjekter, norsk for internasjonale studenter, nordisk litteratur, samt brede miljøer innen litteratur og lingvistikk. […] Deler av min beherskede optimisme ligger i de mulighetene et enda tettere samarbeid vil kunne gi.»
Disse miljøene er en stor ressurs, men også de er underbemannet. Miljøer som har mer enn fullt opp med egne undervisningsforpliktelser (retkom, norsk som andrespråk, norrønt, nordisk litteratur…), kan da vanskelig avlaste oss i undervisning? Og om de kunne: Skulle en runolog – eller Ibsen-forsker – undervise i grammatikk? Om tre år omfatter leksikografimiljøet én tilsatt, som da er 67 og ikke har undervisningsplikt. Språkteknologene har heller ikke det. Og visst kan forskere i nordisk litteratur samarbeide med «brede miljøer innen litteratur» – som for øvrig også blir bygd ned – men for nordisk språk er dette irrelevant.
Vi ønsker ikke å fortsette en polemikk mot ledelsen vår i Morgenbladet. Vi har sett det som en plikt å varsle. Vi har lest svarene, vi kan lese innenat – og derfor er vi inntil videre mer beherskede enn vi er optimister.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt