«Hvem vil vel ansette et egg?»
---
Naturens kulturhistorie
Evolusjon. Naturens kulturhistorie er skrevet av biologen Markus Lindholm og utgitt på Spartacus forlag nå i høst.
I Evolusjon imøtegår han det han mener er biologistisk tilnærming til evolusjonen, og argumenterer for at organismene tvert imot tar del i sin egen utvikling, og påvirker evolusjonens gang.
Boken, som har fått gode kritikker i mange aviser, ble slaktet i Morgenbladet av forskningsjournalist og forfatter Erik Tunstad.
Følg debatten:
---
NATURENS KULTURHISTORIE
Morgenbladets anmelder Erik Tunstad mener i Morgenbladet 23. november at biologene Terje Bongard og Eivin Røskafts samfunnsanalyse Det biologiske mennesket er en utmerket bok. Han er uenig med Markus Lindholm, som har omtalt Bongard og Røskaft som «biologister», og som eksempel på hvilke avsporinger en ensidig biologisk forståelse av mennesker medfører.
Men det er ikke vanskelig å se hva Lindholm sikter til. I boken sies det at «kjønnscellenes ulikhet er den egentlige drivkraften bak menneskeatferd», og at denne ulikheten på cellenivå er helt sentral for samfunnsutviklingen. Hunner har få, store og ubevegelige kjønnsceller, og hanner har mange, små og bevegelige, og: «Det er lett å se at det kjønnet som har mange og små kjønnsceller, kan stikke av fra ansvaret for avkommet […] Det lureste for hunner er å la spermiene og deres eiere konkurrere så svetten siler, og så la den mest attraktive hannen befrukte. Da får egget sønner og døtre som er gode til å velge attraktive svigersønner.»
Menneskene tildeles her de samme egenskaper som de kjønnscellene de er bærere av. Egget og hunndyret er i prinsippet det samme, og ditto for hannen og spermien. Det er egget som får sønner og døtre. Grunnlaget for Bongard og Røskafts samfunnstenkning ser ut til å være at menneskene først og fremst er materie som produserer kjønnsceller. Boken mystifiserer det biologiske mennesket framfor å gjøre mennesket til gjenstand for holdbar naturvitenskapelig analyse, og den fortjener definitivt en kritisk vurdering.
Med Det biologiske mennesket har forfatterne som politisk mål å spre kunnskap om hva som skal til for å berge planeten fra undergang. Forfatterne har en slagside i retning det autoritære og udemokratiske. Dette burde vært diskutert da Terje Bongard besøkte NRKs program Verdibørsen i oktober. Særlig burde programlederen spurt om kvinners rolle i Bongards fantasisamfunn. Der finnes det ikke barnehager og kvinner arbeider stort sett ikke utenfor familie- og venneklanen bestående av 25 mennesker. Hvem vil vel ansette et egg?
Agnes Bolsø
Førsteamanuensis, NTNU