Annonse
22:54 - 06. desember 2012

Lukten av steinerarv og kristenmannsblod?

Illustrasjon: Wilfred Hildonen
Annonse

Naturens kulturhistorie

Evolusjon. Naturens kulturhistorie er skrevet av biologen Markus Lindholm og utgitt på Spartacus forlag nå i høst.

Evolusjon imøtegår han det han mener er biologistisk tilnærming til evolusjonen, og argumenterer for at organismene tvert imot tar del i sin egen utvikling, og påvirker evolusjonens gang.

Boken, som har fått gode kritikker i mange aviser, ble slaktet i Morgenbladet av forskningsjournalist og forfatter Erik Tunstad. 

Følg debatten:

NATURENS KULTURHISTORIE

Da jeg første gang leste Carl Gustav Jungs selvbiografi, festet jeg meg spesielt ved det sted der Jungs mentor, Sigmund Freud, med lidenskap ber Jung om å love aldri å oppgi seksual­teorien: «De skjønner, vi må lage et dogme av den, et urokkelig bolverk.» Da Jung spurte hvorfor, var svaret at det gjaldt å demme opp «mot den svarte mudderflommen av okkultisme». Det Freud mente med okkultisme «var omtrent alt det som filosofi og religion, inklusiv […] parapsykologi, visste å si om sjelen». Han kunne også ha tatt med Rudolf Steiners antroposofi som på denne tiden (1910) så vidt hadde begynt å røre på seg i tysk kulturliv. Når Steiner hevdet at man kunne utforske det såkalt okkulte ut fra en vitenskapelig holdning, ble han kritisert og utskjelt av både jesuitter og vitenskapsmenn. Både kirke og akademia kom til å utvikle berøringsangst når det gjaldt antroposofien.

Interessant da at Erik Tunstad på Morgenbladets forside sier: «Alle vet at Markus Lindholm er antroposof.» Lindholm, som har skrevet boken Evolusjon. Naturens kulturhistorie, forsikrer at «jeg har ikke befattet meg med Rudolf Steiner på snart tyve år». Tunstad på sin side «ser noen spor etter» det antroposofiske miljøet i Lindholms bok. Og det er «fristende å tro» at «steinerarv og lukten av kristenmannsblod», er «det som ligger bak».

Det som her kalles «steinerarv» går tilbake til en diskusjon om utviklingslæren fra 1950-årene, der antroposofer som Dan Lindholm, Jens Bjørneboe, Karl Brodersen, André Bjerke, Ernst Sørensen og Hjalmar Hegge deltok. Den gang forfektet darwinistene menneskets slektskap med dyret, mens antroposofene viste til menneskets åndelige dimensjon. Debatten foregikk i Morgenbladets spalter, men spredte seg siden til VG og Dagbladet.

Det må sies at disse antroposofene hadde en høy polemisk sigarføring, og om de var de mest underholdende debattantene var det vel darwinistene som vant på lang sikt. Men selv om femtitallsantroposofenes noe kjepphøye fremtoning kan ha irritert akademia, er det vel litt ufint å bruke «steinerarv» og «alle vet at han er antroposof» som diskvalifiseringstempel i en lignende debatt over femti år senere?

Bør det bli slik at de av oss som har befattet oss, eller fortsatt befatter oss med Rudolf Steiner, må gå til innkjøp av løsbart og solbriller før vi opplater våre stemmer i norsk akademia? Må vi love, ikke Freud, men biologene Bongard og Røskaft, aldri å oppgi teorien om at «makevalget driver frem all menneskets historie», for å bli tatt seriøst?

I Morgenbladets diskusjon forsikrer Dag O. Hessen at det er et kvantesprang mellom Lindholm og «antroposofer som skriver om ånd før materie». La meg derfor, mens jeg trer på solbriller og limer på løsbart, få lov til å si at jeg erfarer at kreativ, åndelig produktivitet ofte ligger til grunn for tanker og ideer, også når disse fornekter sitt eget utspring. Ånd går altså forut for en iakttakende og tenkende virksomhet som konkluderer med at all ånd kommer av materie, eller omvendt, at all materie kommer av ånd. Men jeg finner sistnevnte konklusjon mest logisk konsistent.

For meg er dette mindre okkult enn «makevalget som driver frem all menneskets historie», eller for å si det med Jung: «For meg var seksualteorien akkurat like ‘okkult’, det vil si ikke bevist og bare mulig hypotese, som mange andre spekulative oppfatninger.»

 

Frode Barkved
Generalsekretær i Antroposofisk Selskap

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.