DEN JØDISKE PLASS
«Antisemittismen finnes i Norge», skriver Alf van der Hagen på lederplass i Morgenbladets utgave av 9. mars. I Norge som i andre deler av Europa, målbæres antisemittismen i dag av fundamentalistiske muslimer, men den finnes også i miljøer på den ekstreme høyresiden og blant enkelte venstreintellektuelle.
Da jødene ble deportert fra Norge i slutten av november i 1942, var det få som utfordret nazistenes ordre om deportasjon. Tjenestemenn i ordensmakten som ikke selv betraktet seg som nazistenes medløpere, godtok stilltiende og var med i aksjonen. Og kanskje det mest hårreisende av alt: Etter krigen skånet politikere og det norske rettsvesenet de nordmenn som hadde utført ordren om arrestasjon og deportasjon av de norske jødene. Deportasjon av norske borgere som bare skilte seg fra majoriteten av nordmenn ved at de tilhørte et annet trossamfunn. De norske ugjerningsmennene fikk gå fri selv om de hadde sendt mer enn et halvt tusen medborgere i døden.
Nettopp derfor finnes det intet navn-alternativ til Den jødiske plass der nede ved kaia. Sammen med statsministerens unnskyldning på vegne av Norge, ligger det i det en erkjennelse av storsamfunnets skyld og en bønn om tilgivelse.
Ulf Torhaug
Lektor i den videregående skole