Debatt

Humanistisk testosteron

«Afrikanere, bananfluer og nordmenn har ellers til felles at dødeligheten kan øke med populasjonstettheten.»

Kunnskapspolitikk

I debatten om «de to kulturer» belærer Tor A. Benjaminsen meg (Morgenbladet 27. april) om at «heller ikke afrikanere oppfører seg som bananfluer» og fortsetter med holocaust. Må jeg virkelig bruke spalteplass på å si at jeg verken er rasist eller fascist, og at det ikke var en anerkjennelse av at mennesket også er et biologisk vesen som ledet oss til Auschwitz?

Jeg hører til dem som tror at samfunnets behov i kolonistatene skapte rasebiologien, snarere enn at rasebiologene skapte kolonialismen. Dette burde få Benjaminsen til å være bekymret over å stille vitenskap under en for sterk ideologisk kontroll i samtiden. Det forblir uklart om det han er redd for er at biologien mangler evne til sannhetsproduksjon om mennesket, eller at en «sann» biologi skal føre til de ideologiske konsekvenser han maler på veggen.

Dessuten – om vi først skal snakke om kolonitidens forskere, så var vel datidens humanister like gode støttespillere for bærerne av «den hvite manns byrde» som rasebiologene? Skal vi lære av historien burde vi derfor kanskje engste oss like mye for «humanistifisering» som biologisering.

Eric Nævdal (27. april) belærer meg om at jeg ikke skal kritisere det jeg ikke forstår, altså en slags tåkefyrstenes immunitet. Har han glemt Sokal som fikk det bevisste vrøvl antatt i Social text, nettopp som en kritikk av humanistisk forskning? Jeg forstår faktisk noe kjønnsforskning, og noe av det jeg forstår er vrøvl. Det ville lette kommunikasjonen mellom de to kulturer om man kunne kastet noen av tåkefyrstene på historiens skraphaug. Hva med Irigaray, Kristeva og Lacan?

Nævdal mener 1970-tallets sosiobiologi er et eksempel «på hvordan det kan gå når man tar idéer fra biologi og bruker dem på samfunnsfaglige problemstillinger.» Ja, hvor galt har det gått egentlig, bortsett fra under ett og annet seminar på Blindern? Det som derimot er gått galt, er konstruktivismen. For eksempel fikk det virkelighetsfjerne «kjønn er noe en gjør, ikke noe en er» fryktelige konsekvenser for barn med uklart kjønn som ble kirurgisk endret mot sin biologi. John Money og hans tilhengere har faktisk blod på hendene.

For øvrig handler det ikke bare om biologi. Det har vært en tendens blant noen humanister og samfunnsforskere til å avvise kvantitative metoder overhodet, og sannsynligvis har kvalitative metoder fått en for stor plass. Hvor mange av dere forstår eksponensiell vekst, som Trygve Haavelmo sa var det han ville forklare verdens ledere om han slapp til?

Selv om han bruker uttrykket «bare dum» aner jeg en utstrakt hånd fra Trond Berg Eriksen (27. april), men jeg er mystifisert av hans mystifiserthet over at jeg tolket som anti-biologisme hans anmeldelse med tittelen «Et loddent sveip gjennom evolusjonen». Han ironiserer der over at Jarred Diamond er ornitolog og spør blant annet retorisk (?), «Er det størrelsen på spiskammeret som har avgjort fordelingen av makt og avmakt [blant menneskene]?»

For Eriksen er det «pausene» mellom mat og sex som er det essensielle mennesket. Dette synes jeg er dekadent i en verden der hvert sjette menneske er underernært. Var ikke de romerske keiseres maktbase panem et circenses? Afrikanere, bananfluer og nordmenn har ellers til felles at dødeligheten kan øke med populasjonstettheten. Man kan sikkert si mye om intensjonalitet blant nordmenn som utvandret til Amerika, men det lå vel under at det norske spiskammeret ble for lite for den raskt voksende befolkningen?

Vi er alle menn i denne debatten, og testosteronet gjør kanskje sitt med formen? Vi burde kanskje heller spørre hva vi kan endre. Ved mitt institutt snakker vi nå om å lage et kurs i biologi for ikke-biologer. Vil Eriksen anbefale det til sine studenter? Vil kjønnsforskerne?

Det viktigste sist, pengene! Olav Gjelsvik (4. mai) snakker om en humanistisk krise på grunn av «budsjettvedtak som Gundersen fra sin posisjon ikke har argumentert mot». Men jeg har ingen posisjon. Riktignok ble jeg valgt inn i det sittende universitetsstyret, men gikk ut ved radikal kjønnskvotering. Skal biologene ha skylden, er styremedlem Dag O. Hessen og rektor adressatene.

Kristian Gundersen
Professor i molekylær biologi,
Universitetet i Oslo

Mer fra Debatt