Annonse
14:41 - 20. desember 2012

Grønn kapital er samfunnets gode

Annonse

 

 

 

 

Essayet «Selvdyrking er selvdyrking» i Morgenbladet 14. desember har satt sinn og grønne fingre i kok.

Følg debatten: 

SELVDYRKING

Artikkelen «Selvdyrking er selvdyrking» i Morgenbladet 14. desember, skrevet av tre representanter for Senter for miljø og utvikling argumenterer for at den nye grønne bølgen, der blogger bugner av bilder med grønnsaksproduksjon i hjem og hage, er et forsøk på å dyrke til seg grønn kapital som den nye kulturelle eller sosiale kapitalen.

Et hovedpoeng og også sluttpoenget i artikkelen sier at «Vi løser ikke klimakrisen med grønne fingre. Og vi redder ikke verden med urter dyrket i balkongkasser».

Filosofen og miljøaktivisten fra India, Vandana Shiva, er en av mange som argumenterer for at det er akkurat det man gjør. Ferske grønnsaker som dyrkes av multinasjonale selskaper på fattige bønders jorder i Sør som fraktes med fly nordover for å selges i rike vestlige land, både forurenser ved produksjonsmåten i det industrielle jordbruket og ved transporten, og i tillegg legger sterkt press på befolkningen i Sør som hadde trengt denne jorda til å dyrke grønnsaker på en mer økologisk måte til sin egen lokalbefolkning. Nærprodusert mat er også et direkte tiltak mot oppkjøp av jordbruksmark i fattige land, såkalt landran.

Bildet av et klima som blir varmere og mer ustabilt og en økologi i krise, tegnes med bred pensel, både globalt og i Norge. Uten at politikerne evner å gi konkrete løsninger, legges mye av ansvaret for å leve bærekraftig på folket. Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre for å redde verden fra undergangen når man er fastlåst i et samfunn som krever at man reiser over store avstander for å gjøre jobben sin og blir overøst med billige importerte matvarer. Som forbruker ender man ofte i en kognitiv dissonans, en situasjon der hjernen må velge mellom to motstridige budskap. For eksempel at man både vil handle de flotte råvarene på grønnsakshylla og at man samtidig vet at de ikke er bærekraftig produsert eller levert. 

En måte å løse den kognitive dissonansen , er å kritisere det man ønsker seg, men som virker uppnåelig for en, slik som reven gjør i Æsops fabel når han gjerne vil ha druene som henger for høyt opp på treet og sier; høyt henger de og sure er de. 

Økologisk grønnsaksdyrking har blitt en sosial nettverksbygger som krysser sosiale skillelinjer i samfunnet. Alt fra grønnsaksdyrking i barnehager, kjøp-av-bonden-konseptet og mammablogger om hva slags økologisk mat man kan gi til barna sine, viser dette. 

Når artikkelforfatterne setter spørsmålstegn om selvdyrking egentlig er et uttrykk for eget behov og ønske om å dyrke til seg grønn kapital, vil jeg kreditere forfatterne med en god observasjon. Det folk gjør, gjør de oftest av egne behov, og det å dyrke er en bekreftelse på mange plan. Det er ikke nødvendig å referere til arbeidsdelingens fremmedgjøring for å forklare at det å putte et frø i jorda, som vokser ganske magisk og nesten helt av seg selv for så å gi et resultat man kan smake på og dele med for eksempel familien eller en sur nabo, er gøy. Og føles meget godt!

Det fremstår i artikkelen som om Pierre Bourdieus teorier om symbolsk kapital representerer noe udelt negativt. Gledelig nok er det ikke slik; det å opparbeide sosial kapital som gir innpass i nettverk av likesinnede er en god følelse og mye bedre enn å stå alene mot verden. Eller klimakrisen. Bourdieu fremhever spesielt at engasjement og deltakelse i sosiale nettverk har positive konsekvenser for individet og samfunnet.

Artikkelforfatterne har selv opparbeidet seg mye sosial kapital ved å være høyt utdannede og virkende i et prestisjetungt nettverk som SUM er. Derfor syns jeg det er trist at engasjerte mennesker bruker sin rolle på å miskreditere andre og legge en demper på gode initiativ som medmennesker i samfunnet arbeider for. Hvis vi tenker oss et scenario der kritikken får gjennomslag og selvdyrkerne slutter å tilegne seg og dele kunnskap om hvordan man dyrker økologiske grønnsaker, kanskje helt slutter å bry seg. Er det målet? Har vi oppnådd en bedre verden da? Der flere kan skrive artikler og færre kan dyrke mat.

 

Frøydis Dahlø
Student i økologisk landbruk ved HIHM og aktiv i SPIRE (Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt