Annonse
21:13 - 16. februar 2012

Fremtidens by

Annonse
Oslo har en stø kurs mot en by-messig by med de kvaliteter som ligger i overordnede planer.

Boligpolitikk

Gaute Brochmann skriver 3. februar i et tankevekkende essay i Morgenbladet: «Fagorganet Plan- og bygningsetaten driver med noe overordnet planlegging, men i all hovedsak er deres arbeidsoppgave saksbehandling.» Jeg kjenner meg ikke igjen i denne fremstillingen.

Plan- og bygningsetaten (PBE) behandler innsendte planer og byggesaker. Dette er viktig for å sikre at kvalitet gjennomføres i de bygde omgivelsene. Men etaten gjør mye mer enn dette.

Brochmann drøfter boligpolitikken som dreier seg om antallet og kvaliteten på boliger. Like viktig er imidlertid hvordan byen som helhet utvikler seg og hvilke kvaliteter som tilføres byen langsiktig. Derfor er overordnede planer som kommuneplaner og kommunedelplaner viktige. Disse gir rammer for den fysiske utviklingen slik at viktige fellesskapsinteresser som grøntstruktur og møteplasser kan ivaretas.

Ifølge Brochmann er «første målsetting å ta ansvar. For så å skaffe en presis oversikt over hvor mange boliger Oslo trenger, hva som er de best egnede tomtene og hvor hurtig det lar seg bygge ut». De siste tolv årene er det fremmet tre kommuneplaner, og den fjerde er nå under utarbeidelse. Disse legger til rette for boligbygging ut fra prognoser og behov, og viser muligheten for en høyere boligbygging enn det befolkningsprognosene tilsa. I siste tolvårsperiode er det regulert cirka 20 000 flere boliger enn det er bygget. Når antallet bygde boliger har ligget på cirka 3200 (måltallet i dag er 4500), skyldes dette trolig også forhold som finanskrisen og nye markedsforhold.

Utbyggingstempoet i de forskjellige områdene vil også avhenge av grunneierinteresser og utbyggingen av infrastruktur som skoler og banebetjening. Oslo kommune vil fremover styrke sitt strategiske arbeid med omsetting av behovsplaner for skoler, barnehager og omsorgsboliger i strategier for eiendomskjøp- og infrastrukturutbygging.

Boligstrategien har i særlig grad bestått av transformasjon av underutnyttede havne-/næringsarealer samt fortetting i utvalgte kollektivknutepunkter som Røa og Vinderen. I tillegg er en moderat fortetting av småhusområdene blitt gjennomført.

Fjordbyen er et stort prosjekt. Her planlegges og gjennomføres nå 9000 nye boliger. På Gjersrud-Stensrud planlegges det for 6-7000 banebetjente boliger. Ensjø bygges i disse dager ut med cirka 7000 boliger, samtidig som høyspentledninger kables, det etableres nye parker og gatenett og bekker åpnes opp. Oslo kommune ved PBE lager overordnet planleggingsprogram og behandler enkeltprosjekter. Bymiljøetaten er byggherre for parker, gater og byrom, mens Eiendoms- og byfornyelsesetaten utarbeider utbyggingsavtaler etter forhandlinger med grunneiere og utbyggere. Ulike roller fordeles altså på ulike etater. Dermed unngås rolleblandingen som ville oppstått dersom PBE skulle forestå både planleggingen og gjennomføringen, slik Brochmann synes å mene er riktig.

Etaten har ellers nylig, som del av forbildeprogrammet FutureBuilt, og omfattende medvirkning, gjennomført arkitektkonkurranse for klimavennlig utvikling av Furuset. Områderegulering legges ut på høring inneværende år. Samtidig arbeider etaten med utviklingen av Breivoll-området med ny flerfunksjonell bebyggelse og banebetjening i samarbeid med grunneierne.

Brochmann skriver at «byplanleggerne, i den grad de finnes, ofte legger inn årene og innser at det å holde båten flytende er en stor nok utfordring i seg selv om man ikke attpå til skal sette egen kurs». Plan- og bygningsetaten legger altså ikke inn årene. Oslo har en stø kurs mot en bymessig by med de kvaliteter som ligger i overordnede planer. I tillegg til de tematiske planene ligger uformelle programmer for utviklingen av ulike delområder av byen. Når etaten også arbeider med regionale analyser og bidrar aktivt i det regionale planarbeidet for Oslo og Akershus, fremstår Brochmanns synspunkter uten faktagrunnlag.

Ellen S. de Vibe
Etatsdirektør, Plan- og
bygningsetaten

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Debatt