Forholdet mellom menneskelig bruk av naturressursene og naturens evne til å reprodusere ressursene er i ubalanse.
Demografi
Morgenbladet har 16. mars en tosiders artikkel om folkeøkning her til lands til fem millioner nordmenn. Passeringsdatoen er av SSB satt til 19. mars, og Morgenbladet har i den forbindelse en del betraktninger om hvem som skal regnes med og hvem som ikke skal regnes med i et slikt regnskap. Artikkelen er ellers blottet for de problematiske sidene ved befolkningsutviklingen i Norge og i verden.
Jeg ble i forveien intervjuet av Morgenbladet om nettopp de problematiske sider ved denne markeringen. Det intervjuet kom ikke på trykk. Her ga jeg uttrykk for at det er liten grunn til å betrakte utviklingen i 2012 med samme optimisme som tidligere millionpasseringer, sist i 1975.
I 1975 passerte Norge fire millioner. Verdensbefolkningen hadde passert fire milliarder året før. I dag passerer Norge fem millioner, og verden passerte sju milliarder sist høst. I mellomtiden har vi overskredet en del økologiske grenser.
Det skyldes ikke bare at vi har tilpasset oss en økonomi basert på olje – en fossil ressurs som skulle vært råstoff til industriproduksjon i generasjoner fremover, men som vi brenner opp i løpet av noen tiår. Det er forholdet mellom menneskelig bruk av naturressursene og naturens evne til å reprodusere ressursene som er i ubalanse. Leder for Global Footprint Network, Mathis Wackernagel, hevder, etter analyser av seks tusen typer av data fra FN og annet hold, at naturens bærekraft er overskredet og at året da overskridelsen skjedde kan settes til 1987.
Dette representerer langt større utfordringer enn bare å få gjennomslag for tiltak som kan redusere gassutslipp som kan endre klimaet på denne jord. Alle viktige politiske ideologier og de fleste etiske systemer som vi i dag forholder oss til, er antroposentriske og kortsiktige. Moral betyr i et slikt perspektiv at det er positivt å innfri folks behov og å utdele rettigheter, uten å ta hensyn til naturens grenser. Det vi trenger i dag er økologisk sentrerte moralsystemer og politiske ideologier tilpasset slike målestokker.
Sigurd Skirbekk
Professor emeritus, Institutt for
sosiologi og samfunnsgeografi