Debatt

«Et signalbygg som er seg selv nok»

«Her er krysslagte pinner, ut av intet, blitt til et bygg.»

STATOILBYGGET

Gaute Brochmann skal ha honnør fordi han trekker frem det som kan sies å være en kvalitet ved Statoilbygget på Fornebu: «Hvis kvalitet handler om å realisere konsepter, er A-labs nye kontorbygg en triumf». Likevel mener jeg han treffer bedre med sin sluttsats: «Kanskje ønsker Statoil seg et hus som var iøynefallende på bilder og pustberøvende for besøkende?»

Og dette er kjernen i «tragedien» på Fornebu. Arkitekten og IT-Fornebu Eiendom AS satset i konkurransen med andre eiendomsutviklere på et konsept som ga et resultat som Fornebu og omgivelsene ikke trengte. Et signalbygg som er seg selv nok og som dominerer sine omgivelser. Et bygg som provoserer brukere av fjorden, Fornebulandet, Bygdøys strender og beboere av alle Oslos åssider.

Hva er galt? Her er krysslagte pinner, ut av intet, blitt til et bygg. Her mangler spor etter en forutgående stedsanalyse. Det søker ikke tilhørighet til stedet, ved å tolke stedet og ved å la seg forme av stedet. Anlegget fremstår i utpreget grad som én stor bygning, her tilfeldig gitt av Statoils romprogram. Autoritært og utilnærmelig. Her mangler nedbrytning i flere nivåer som kunne gitt anlegget mer fattbare, vennligere, bent frem mer menneskelige og stedtilpassede dimensjoner. Byggets styrke blir også dets svakhet. En nærmest uendelig repetisjon av til dels uinteressante fasader uten vertikale eller horisontale nyanseringer.

Min erfaring er prosjektering av Telenors anlegg på Fornebu og juryering av konkurranser om større kontorbygg hjemme og ute. Konsepter som ikke tar utgangspunkt i stedet, i organisering og utforming av funksjonsarealene og som ikke gjennomgår en bred evaluering, bidrar i liten grad til gode helhetsløsninger.

Som tidligere sjefarkitekt i IT-Fornebu Eiendom gjennom fem år har jeg delt ansvar for at A-lab arkitekter slapp til med Portalbygget, det oransje på ben ved den gamle ekspedisjons-bygningen. Etter min mening viser det at de duger. Nå kan de imidlertid ha latt seg forlede av Statoils innkjøpsstrategi i saken eller latt seg friste av muligheten til å skape et monument. Det kan vise seg farlig. Postgirobygget var også i sin tid en triumf i rendyrket realisering av et konsept.

Bjørn Cappelen

Arkitekt

Mer fra Debatt