Selvdyrket er veldyrket

---

Essayet «Selvdyrking er selvdyrking» i Morgenbladet 14. desember har satt sinn og grønne fingre i kok.

Følg debatten: 

---

SELVDYRKING

I et essay signert forskere ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo, kritiseres dyrkebølgen som feier over landet som egoprosjekter som er irrelevant for klima og politikk. Vi i nettverksorganisasjonen Majobo – «Mat og jord der du bor», kunne ikke vært mer uenige. Vi lever i et samfunn hvor det er stor enighet om at klimasmart politikk må prioriteres. Likevel klarer ikke politikerne våre å gjøre stort og maktesløsheten blir rådende. Så kommer et klimatiltak som er så enkelt, positivt og håndgripelig at det sprer seg som ild i tørt gress; dyrking.

I løpet av det siste året har Majobo-prosjektet mobilisert hundrevis av mangfoldige dyrkeprosjekter over hele landet. Nettverket handler lite om jåleri og skryt, men derimot om troen på konkret handling, det å starte med seg selv. Nettverket engasjerer alt fra studenter, gründere, småbarnsforeldre, gourmeter og arkitekter til skolebarn, politikere og forskere til en felles løsningsdugnad. Vi setter økologisk og kortreist matproduksjon i byen og på landet i sammenheng med globale utfordringer.

Nesten 50 prosent av klimafotavtrykket vårt kommer fra maten vi spiser. Dette betyr at klimaforskere også må tørre å engasjere seg i matpolitikk. Løsningen er kortreist og økologisk – det bekrefter også FNs matvareorganisasjon FAO og et utall andre forskningsrapporter. Selvdyrking er i aller høyeste grad en politisk aktivitet og i byer som Malmø, Bristol og Vancouver oppfordrer lokalpolitikere til økologisk og kortreist dyrking i byrommet så innbyggerne får tilgang på mat som er bra for helsen og miljøet. Selvdyrking skaper et unikt engasjement for lokalmiljø og bærekraft. Viktigheten av dyrking som et framtidsrettet klimatiltak understrekes av at flere Majobo pilotprosjekter støttes av Miljøverndepartementets satsning «Framtidens Byer» og er del av EU og FN-nettverk for bærekraft.

Erfaringene fra årets Majobo-prosjekter viser at engasjementet rundt kjøkkenhagene først og fremst handler om positive framtidsvisjoner. Vi ser starten på klimasmarte samfunn som tar vare på mennesker og miljø. Hvor barn og voksne får kontakt med matproduksjon og veien fra jord til bord er kort. De som dyrker selv, forstår hvor mye tid, arbeid og omsorg som ligger bak bondens arbeid; selvdyrkerne i byen blir bondens nye allierte. Innen grønt og sosialt entreprenørskap blir dyrking verktøy for inkludering, arbeidstrening, terapi og legger tilrette for et næringsliv som skaper varige verdier. Barn som har opplevd magien i en skolehage drømmer plutselig om å bli bonde i stedet for popstjerne. Dyrking skaper fellesskap og framtidsoptimisme.

Majobo har store ambisjoner om politisk påvirkning; de med beslutningsmakt må innse hvor viktig økologisk og kortreist dyrking er for en klimasmart fremtid. Nøkkelen ligger i skaleringen; fler, mer mangfoldige og større prosjekter. Den enslige urtepotten i en vinduskarm har ikke store klimafordeler ved seg, men et grønt samfunn hvor folk er informerte og engasjerte i miljø og matproduksjon bør vi alle jobbe for. Den som dyrker gjenoppdager mange av naturens koblinger og menneskets rolle oppi dette. De blir viktige allierte for klimatiltak innen andre områder som SUM-forskerne ikke bør kimse av.

Vi inviterer alle til å bli med på denne framtidsdugnaden. Sammen skaper vi framtiden, selvdyrket er nemlig veldyrket.

Helene Gallis
Daglig Leder, Majobo