«Hvem bor i tomannsboliger?» spør Kristian Gundersen seg. Jeg gjør et forsøk på å ikke bruke plass på å oppklare Kristian Gundersens misforståelse av uttrykket «flytte ut av sine utrykningskjøretøyer og inn i vanlige tomannsboliger» i håp om at han gjør et nytt forsøk på å lese dette inn i den sammenhengen det er skrevet.
Når det gjelder forholdet mellom metode og gjenstandsområde kan jeg ikke se at Gundersen kan finne særlig trøst i at både fysikere og litteraturvitere vil måtte komme til å telle ordet «kvinne» på samme måte i et Ibsenstykke, så lenge en slik telling har en temmelig liten interesse for både litteraturvitere og fysikere. Det viktige med telling er at man teller det samme, og hvis det er slik at visse alternative behandlingsformer ikke går etter prinsippet «én behandlingsform kurerer én sykdom» så er det merkelig at man skal kreve av en test at den må telle hvor godt en bestemt behandlingsform (for eksempel i form av en pille) virker på en bestemt sykdom. Man teller da ikke lenger «det samme ordet», fordi det ligger en annen forståelse til grunn for hvordan en behandling virker.
«Jeg kan ikke forstå at påstanden «alternativ behandling har ingen effekt» kan være motivert ut i fra et vitenskapsorientert ståsted.»
Hvis du avviser at noe kan være tilfelle med henvisning til gjeldende teori, kan du selvsagt ikke vente noe annet enn å få bekreftet dine mistanker når du anvender metodene for empirisk testing som er direkte avledet fra den samme teorien. Hvis din arroganse hindrer deg fra å se at det er slik, hindrer den deg også i å se at du befinner deg i en sirkelslutning. Resultatet er kanskje «frustrasjon» og et liv som må ta seg bolig i et utrykningskjøretøy.
I den grad det er mulig å se bort i fra dette metodeproblemet og ellers hva ordet «alternativ behandling» betyr, er selvsagt påstanden «alternativ behandling virker ikke» temmelig utslagsgivende. Og, «skeptikere» i mange avskygninger påstår akkurat det, at alternativ behandling ikke virker og at dette spørsmålet bare er noe vi trykt kan legge bak oss. Hvis noen skulle driste seg til å undersøke denne påstanden, isteden for å fungere som et tomt overføringsrelé for denne massivt markedsførte påstanden, vil kanskje flere enn meg bli overrasket over at det i det hele tatt finnes studier (kontrollert for placebo og i gode tidsskrift) som viser at både healing, akupunktur og homeopati har en effekt.
I likhet med mange andre som uttaler seg i denne saken er ikke jeg noen fagekspert på disse feltene, så det er vanskelig for meg å vurdere disse studiene spesifikt, men jeg kan ikke forstå at påstanden «alternativ behandling har ingen effekt» kan være motivert ut i fra et vitenskapsorientert ståsted.
Min personlige tro er ateistisk. I den grad jeg tror at «alternativ behandling» virker, tror jeg ikke at den virker av noen overnaturlige eller «åndelige» grunner. Samtidig er jeg sterkt overbevist om at dagens legevitenskapelige forståelse av kropp og helse er basert på noen fundamentale feiloppfatninger. Det gjør selvsagt ikke alternativ behandling mer sann eller adekvat i seg selv, men man kan nære et håp om at visse typer av alternativ behandling kan frembringe fenomener som legevitenskapen må forholde seg til på en måte som kan utfordre den helt utrolig seiglivede fysikalismen som dette behandlingsregimet baserer seg på. Det er dette møtet lissom-skeptikere uten reell omsorg for vitenskapens rolle og væremåte ønsker å forhindre ved å sette opp blinkende, støyende og politiovervåkede veisperringer på alle steder hvor de finner en vei. Det er dette som motiverer mitt engasjement i denne saken.
Svein Anders Noer Lie