LOKALISERING
Morgenbladets Ingvild Krogvik avviser den 28. september Stenersenfamiliens krav om reversering av Munch/Stenersen-fusjonen. Hun tror at jeg nå kaster meg inn i lokaliseringsdebatten og foreslår Munch i et nybygg på Tøyen og Stenersen i en rehabilitert versjon av dagens museum. Til dette er å si at ideen har vært en gjenganger i debatten i de siste to-tre år.
«Lokaliseringsdebatten» har imidlertid aldri vært vårt utgangspunkt. Siden 2009 har vi påpekt at Lambda er uegnet som museumskonsept. Selv etter vel to års forsøk på omarbeidelser og 110 millioner kroner, vet ingen hvordan det kan se ut eller hva det vil koste i oppførelse og drift. Det vil ikke bli slik Herreros’ urealistiske prospekter viser, og som gjengis ufortrødent i alle innlegg om saken. Problemet er at Paulsenkaias minimale tomt presser bygget i høyden og fremtvinger en dårlig løsning, noe som gjør Tøyen til et langt bedre alternativ.
Krogvik hevder at jeg situasjonsbestemt serverer «utvalgte sitater fra Munch og Stenersen» og at min sitatbruk er «selektiv». Det er grovt. Jeg tillater meg å gjenta mine poenger:
«Stenersens arvinger reagerer på sammenslåingen med Munch-museet. Da kulturbyråd Torger Ødegaard (H) fusjonerte de to samlingene i januar 2011 og sløyfet Stenersens navn, hevdet han at «det er ingen ting som tyder på at Stenersen ikke ville assosieres med Munch.»
Hva Stenersen selv mente er publisert flere ganger:
17. april 1936 uttaler han, på forespørsel fra Aftenposten, «at han med sin gave hadde villet imøtekomme Munchs ønske om at hans kunst ikke må samles på ett sted.»
25. november 1937 skriver han til Aker kommune: «Da min gave jo også omfatter flere hundre bilder av andre enn Edvard Munch, bør bygningen ikke kalles Akers Munchmuseum.»
5. oktober 1938 til ordføreren i Aker: «Som jeg tidligere har gjort Dem opmerksom på har herr Munch tenkt på å tilby staten eller kommunen sin egen store samling, og en av grundene til at min samling blev gitt til Aker kommune var ikke å bringe nogen forstyrrelse inn i Munchs egne planer. Det er derfor litt uheldig at planen er påstemplet 'Munchsamlingen', idet dette muligens kan falle herr Munch litt tungt for brystet. Den samlingen jeg har gitt Aker kommune omfatter jo også over 30 andre kunstneres arbeider, hvorfor også alle disse bildende kunstnere kan føle sig bekymret over at det hele kalles 'Munchsamlingen', selv om hovedtyngden i samlingen består av arbeider av Edv. Munch.»
18. februar 1939 til arkitekt F. Holland at «det glæder mig at barnet kalles med det rette navn, da det jo aldeles ikke er et 'Munch-museum'.»
14. august 1946: «Personlig så jeg gjerne at det ble et museum på østkanten.» Han ønsket seg et lavt museum, som burde «ligge på ett plan og ligne på Munch-museet eller Høvikodden. Der trivs alle»
En lav horisontal bygning er gunstigst ut fra dagens krav, og gir bedre plassutnyttelse. En samlokalisering på Tøyen, med Munch i et nybygg og Stenersen i et rehabilitert nåværende Munch-museum, vil etterkomme givernes ønsker og gi de rasjonaliseringsgevinster som Oslo kommune ønsker, med felles konservering, bibliotek, butikk og kafé. Løsningen har ligget i kortene siden man gikk inn for HolteProsjekts utbyggingsalternativ B1 på Tøyen i 2006.
Kan Ingvild Krogvik forklare hva min angivelige selektivitet består i? Hennes tolkning av Munchs bekymring for «bomber og granater» mot alt på ett sted er hverken kildebelagt eller ugyldig. Uansett forkaster hun kildene, fordi «hverken Stenersen eller Munch var fremsynte nok til å ha innsikt i Oslos museale og byutviklingsmessige utfordringer anno 2012». Så politisk sjablongmessig kan det sies, i tråd med HAV Eiendoms kommersielle interesse i å få Munch til sitt utbyggingsområde i Bjørvika.
Erling Skaug
Professor emeritus og tidligere
konservator ved Nasjonalgalleriet