«Eriksen prøver å trekke en 40 år gammel orientalisme-kritikk over hodet på et Film fra Sør-program som er alt annet enn ensidig.»
FILM FRA SØR
I Morgenbladet 5. oktober kritiserer Ulrik Eriksen Film fra Sør for å være «eksotiserende» og for å «sementere» fordommer. Han hevder Film fra Sør kanskje var en god idé i 1991, men at konseptet for lengst er gått ut på dato. Anklagen støttes opp av tre påstander, som vi ønsker å gå nærmere etter i sømmene.
1. Globaliseringen har gjort en egen festival viet til land utenfor Europa og USA unødvendig.
Her er Ulrik Eriksen ikke bare på villspor, men også en smule naiv og litt for optimistisk. Ved Film fra Sørs oppstart i 1991 utgjorde film fra land utenfor Europa og USA 8 prosent av det norske kinotilbudet. I 2011 var tallet steget til 9 prosent. Globaliseringsoptimismen til Eriksen er med andre ord en illusjon. I tillegg må det nevnes at Film fra Sør faktisk bidrar til å øke denne andelen. Hvert år kjøper vi inn flere sør-filmer til kinodistribusjon gjennom vår Filmpool-ordning. Andelen film fra disse områdene ville vært enda lavere uten Film fra Sør.
2. At geografi er et kriterium i utvelgelsen av våre filmer bidrar til å bekrefte fordommer.
Eriksen mener vi ikke burde la område gå på bekostning av kvalitet. Festivalene i Cannes og Berlin har aldri trengt egne sør-fokus for å få presentert sør-film. Denne kritikken kunne hatt relevans dersom vi faktisk fremstilte «sør» som noe enhetlig og eksotisk. Men her prøver Eriksen å trekke en 40 år gammel orientalisme-kritikk over hodet på et Film fra Sør-program som er alt annet enn ensidig. Vi er tvert imot blitt kritisert for det motsatte: at filmene spriker i for mange retninger og at det ikke er mulig å få tak på hva dette «sør» egentlig er. Og der ligger nettopp poenget. «Sør» er ikke noe annet, noe eksotisk eller enhetlig.
3. Mange av filmene vi presenterer på festivalen er dårlige.
Denne påstanden er ikke bare banal, men grenser mot det elitistiske. Eriksen trekker frem prisvinnerne vi har fra Berlin og Cannes som gode nok, mens han mener mye av det andre er «tomme sjangerøvelser» eller endog «grusomt». Det ironiske er at samtlige titler som trekkes frem som gode er støttet med europeiske penger, mens alle han trekker frem som dårlige er enorme publikumssuksesser i eget hjemland.
Om Eriksen kun vil ha en festival med smale kunstfilmer som vinner priser i Europa er det greit, men vi har større ambisjoner enn som så. Vi ønsker å ta vårt publikum på alvor med et mangfold både i innhold, sjanger og formspråk. Ja, vi synes det er interessant å vise hva som faktisk blir sett på kino i Kina, India og Chile.
Dette er også nødvendig for å utfordre tanken om at filmer fra sør alltid er sære eller smale. «Sør-film» er like variert som all annen film, og det er årets festivalprogram et tydelig bevis på.
Avslutningsvis tillater vi oss å komme med vår egen påstand: Film fra Sør er helt nødvendig i dagens norske kinolandskap. Vi sementerer ikke fordommer, vi utfordrer dem. Vi trekker ikke grenser, men bryter ned kategoriseringer. Og vi viser ikke bare filmer for filmanmeldere, men for folk flest. Film fra Sør har jobbet mot kulturell ensretting av kinotilbudet i 22 år og det kommer vi til å fortsette med.
Kristian Takvam Kindt
Programkoordinator
Eirik Smidesang Slåen
Redaktør
Lasse Skagen
Kunstnerisk leder
Heidi Palm Sandberg
Daglig leder