Debatt

Viktig med kvalitet i barnehagetilbudet til de minste

«Barn kan ha nytte av å være i barnehage så lenge den er av høy kvalitet.»

BARNEHAGER

Hanne Weisser reiser i sin kronikk i Morgenbladet 10. august en rekke viktige spørsmål i barnehagedebatten. Hun tar blant annet utgangspunkt i rapporten «Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år?» som er skrevet ved Høgskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Mandatet for rapporten gikk primært ut på å se på hvilken forskning som finnes om barnehagedeltakelse blant barn under tre år. Slik vi tolket mandatet, innebar det at vi har sett på forskning som retter fokus mot barn i barnehager og barnehagers betydning for barn som tar del i tilbudet.

Når små barn går i barnehage, er barnehagekvaliteten avgjørende for barnas trivsel og utvikling, noe som understrekes gjentatte ganger i rapporten. Små barn synes ekstra sårbare for lav kvalitet. Barnehager av høy kvalitet er knyttet til utdanningsnivå, personaltetthet, gruppestørrelse, stabilitet, nære og imøtekommende voksne. Denne konklusjonen er forankret i forskning nasjonalt og internasjonalt. Men som Weisser påpeker, og som vi også skriver i konklusjonen i vår rapport, vet vi altfor lite om kvaliteten i det norske barnehagetilbudet til småbarn. Weisser fremhever også i sin kronikk bekymring, ikke bare for at barna er i barnehager, men også for at de har en avtalt oppholdstid på 41 timer i uken. Imidlertid viser vi i rapporten at kun 20 prosent av familiene bruker plassen fullt ut.

Når det gjelder kortisolforsk-ningen, kunne nok rapporten gått mer inn i den, men vi har valgt å ikke gjøre det. Foreløpig er det vanskelig å trekke konklusjoner fra denne forskningen og det oppsummeres fra flere hold at den synes å være preget av metodiske svakheter, inkonsistens og uklarheter. Slik vi leser Weisser, argumenterer hun med bakgrunn blant annet i Lieselotte Ahnerts forskning, for farene barna utsettes for ved barnehagestart. Imidlertid ønsker vi å nyansere tolkningen av Ahnert og medarbeideres forskning, ved å vise til deres artikkel i Encyclopedia on Early Childhood Development i 2004 hvor de uttrykker en positiv holdning til barnehager, og at barn kan ha nytte av å være i barnehage så lenge den er av høy kvalitet. Ifølge Ahnert og Lamb står forskningen overfor store utfordringer når det gjelder å forstå de komplekse samspillene mellom kultur, sosioøkonomiske vilkår, familieforhold, barns utvikling og trivsel og barnehageopphold. Dette innebærer blant annet at det er behov for forskning som belyser de minste barnas barnehagestart, og en praksis som ivaretar barn og foreldre i det som synes å være sårbare prosesser.

Weisser stiller spørsmål om det ligger sterke statlige føringer i resultatet av forskningsoppsummeringen. Gitt vårt oppdrag for Kunnskapsdepartementet har vi vært i løpende dialog med departementet. Deres innspill har vært knyttet til form, mens det faglige innholdet og avgrensninger er det vi som har stått for og er ansvarlige for. Vårt hovedanliggende er, som barnehageforskere og pedagoger, å bidra til en kunnskapsutvikling som igjen kan bidra til at de tilbudene barn får i barnehager, gir en trygg hverdag med gode utviklingsmuligheter. Og når man leser rapporten vår, er det ingen tvil om hva som er grunnelementene i barnehager av høy kvalitet.

Ellen Os
Elisabeth Bjørnestad
Høgskolen i Oslo og Akershus

Mer fra Debatt