---
KLIMAPESSIMISME
I kronikken «De nye miljøpessimistene» 13. juli identifiserte journalisten Erik Martiniussen en tendens i klimadebatten: Sentrale aktører bærer på en pessimisme som kjennetegnes av folkeforakt, kombinert med et ønske om sterkt politisk lederskap som kan ta upopulære beslutninger.
Han brukte klimastrateg Jørgen Randers, tidligere miljøvernminister Erik Solheimog Aftenpostens Ole Mathismoen som eksempler.
Følg debatten på morgenbladet.no:
[ Miljøet og meg: Ubenyttet forbrukermakt ]
[ Ikke gjør som Jørgen Randers. Bli sint! ]
[ Samfunnsborgerens ansvarsfraskrivelse ]
[ Hvem kan skape forandring? ]
[ Miljøoptimisme ]
[ Det skjer ingenting, men hvorfor? ]
[ Drømmen om den gode diktator ]
[ Miljøpessimisme er miljørealisme ]
[ Miljøet trenger mer demokrati ]
[ Hvorfor klimapolitikken ikke virker ]
---
KLIMA
I Morgenbladet 10. august spør Arne Øgaard hvorfor vi skal kreve at politikere tvinger oss til å gjøre det vi selv vet er riktig. Spørsmålet kommer i forbindelse med holdninger han har møtt hvor mennesker ikke ønsker å kjøre mindre bil, men likevel ønsker at politikerne tvinger gjennom nye holdninger ved å sette opp bensinavgiften.
Nå innrømmer Øgaard selv at slike holdninger er «satt på spissen», og det er nok ikke bare gjennom bensinavgiften, og andre avgifter, man kan tvinge gjennom nye tankesett, men også via insentiver som en forbedret kollektivtransport eller utbedrede sykkelstier. Mennesker har, etter egen erfaring, ikke et ønske om å kjøre bil, men om å komme frem dit de vil, når de vil, med så få hinder på veien som mulig. Dette er mulig å se, blant annet i Oslo sentrum, hvor trikk- og T-banetransport fungerer meget bra og de færreste velger bort kollektivtransporten til fordel for bil. Man kan også dra til Amsterdam og observere at de aller fleste i byen vil velge sykkel fremfor bil. Der har også den holdningen gått så langt at stadig færre velger å ta sertifikatet til bil, da de ikke ser nødvendigheten av det.
At Øgaard ikke selv ser svaret på sitt eget spørsmål er relativt overraskende for en redaktør i Pengevirke. Et gammelt konsept i spillteorien, den matematiske teorien bak aktørers handlinger, er det som kalles allmenningens tragedie – «tragedy of the commons». Begrepet ble skapt i et essay fra 1968 av Garrett Hardin, titulert nettopp det.
Hardin beskriver problemet med forurensing, og forklarer at når en rasjonell aktør (les: person) står overfor et valg, ønsker vedkommende å maksimere sin utilitet, eller nytteverdi. Vedkommende kan da spørre seg «hva er nytteverdien for meg ved å kjøre bil?» Han svarer videre at nytteverdien har to komponenter, en negativ og en positiv. Den positive komponenten er den økningen personen får ved å kjøre bil fremfor å kjøre kollektivt, sykle eller å gå. Økningen i nytteverdi kan potensielt være meget høy. Man kommer raskere frem, og økonomisk sett kan det også være relativt gunstig. Man sparer gjerne en halvtime hver vei, og bensinprisen for en halvtime kjøring er mye mindre enn timeprisen man får på jobb. Den negative effekten, derimot, fordeles for det meste over hele samfunnet, og er derfor, som Hardin sier, bare en fraksjon av den positive effekten. Enhver person som ønsker å maksimere sin utilitet vil derfor kjøre bil. Såfremt ikke vedkommende har andre insentiver, og da spesielt økonomiske insentiver. For å bruke Hardins ord, klimakrisen har ingen teknisk løsning. Den kan utelukkende løses ved hjelp av holdningsendringer eller politiske tiltak: «Freedom in a common brings ruin to all.»
Allmenningens tragedie har blitt kritisert av mangfoldige, inkludert spillteoretikere, og hans ord skal ikke tas som noen fasit for noe som helst, men spørsmålet Øgaard stiller, «hvorfor i all verden skal vi kreve at politikerne tvinger oss til å gjøre det vi selv vet er riktig?» er temmelig enkelt å svare på. Vi trenger insentiver for å handle i fellesskapets interesse: Vi trenger et lovverk som gjør at de handlinger som er positive for fellesskapet også er positive for enkeltindividet.
Pål Grønås Drange
Stipendiat på Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen