Debatt

Skaper dårlig studiekvalitet

«Mange inntørkede bekker små gjør en stor inntørket å.»

HF-klemma

Humaniora underfinansieres i Norge. Det er flere uavhengige problemer som til sammen skaper situasjonen. Hver studieplass på HF finansieres med mindre penger enn de fleste andre studieplasser, og bachelorprogrammet finansieres fra den aller billigste kategorien. Systemet tar ikke høyde for de store prisforskjellene det er mellom ulike undervisningsformer blant humaniorafagene. Ressurser må trekkes vekk fra noen fag, for å demme opp denne skjevdelingen. Å utdanne en musikkviter er sammenlignbart med å utdanne en utøvende musiker, men hver studieplass på musikkvitenskap får bare en tredjedel av pengene en studieplass på Musikkhøgskolen får. I tillegg vet alle som har forsøkt å lære et språk at det krever mye undervisning, men språkfagene blir finansiert fra den laveste kategorien. Dermed skapes insentiver for å kutte i språkfagene fremfor andre fag. Om man virkelig ønsker at det skal tilbys radikalt færre språkfag ved landets høgskoler og universiteter bør man være fornøyd med de siste årenes kutt i fagtilbud innen språkfag landet rundt.

I tillegg er selve insentivsystemet med på å svekke humaniora. Det nedprioriteres i finansieringsprogrammene til Norges forskningsråd og EU, og etter kvalitetsreformen avhenger en stor porsjon av budsjettene av hvor mange eksamener som blir avlagt. Humanister avlegger færre poeng enn andre fagområder, men det er ikke rart at færre avlegger eksamen, når kvaliteten på utdanningene forringes som følge av underfinansiering.

Lærerutdanninger er blant de utdanningene regjeringen har satset på. UiO er landets største utdanner av lærere. To tredjedeler av lektorene ved UiO tar fagene sine på HF. I tillegg utdanner HF flere andre lærere, ved at studenter med to skolefag tar praktisk pedagogisk påbygning for å få lektorkompetanse. HF-klemma fører til at studiekvaliteten ved skolefag som engelsk, norsk og historie blir dårligere. Situasjonen på nordisk ved UiO, som er blitt utarmet kraftig de siste årene, blir en test. Tåler Norge at landets største universitet ikke kan tilby tilstrekkelig kvalitet i norskfagene? En reell satsning på lærerutdanning må også bli en satsning på humaniora.

Når det er sagt vil vi gjerne fortelle litt om kvaliteten på undervisningen på HF. Tett studentoppfølging er blitt et sjeldnere syn, samtidig som antall obligatoriske aktiviteter øker. Man kan ikke ha det sistnevnte uten god studentoppfølging. Seminar- og kollokvieundervisning har også opplevd kutt. I tillegg fungerer masterstudenter ofte som seminarledere, noe som gir svært variabel kvalitet på undervisningen. Det er 19 studenter per lesesalsplass, og en tredjedel så mange vitenskapelige årsverk per student som på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Men alt dette blekner i forhold til at skrivingen nærmest er en saga blott ved fag på HF, det koster nemlig mer å rette semesteroppgaver enn skoleeksamener. Det finnes studenter som ikke har skrevet en eneste oppgave i løpet av sin bachelorgrad. Situasjonen er mildt sagt kritisk, og det er en direkte konsekvens av HF-klemma.

Ett av problemene separat skaper ikke en katastrofe, men mange inntørkede bekker små gjør en stor inntørket å. Det humanistiske fakultet ved UiO har allerede mistet 40 vitenskapelige årsverk siden 2005, og må kutte 23 til innen 2016. Det er ikke god politikk å gjelle landets største fakultet samtidig som yngrebølgen skyller inn over landet. Fagtilbudet skal opprettholdes, samtidig er det uakseptabelt å redusere studiekvaliteten ytterligere. Vi ser likevel at det kommer til å skje, og vi ser hvorfor det skjer. Fagnedleggelsen og forringelsen av studiekvaliteten er resultatet av en styrt utvikling fra storting og regjering. Vi etterlyser svar på hvorfor våre fag nedprioriteres fra år til år. Svarene vil vi ha fra politisk hold.

Johan Tunestam
Leder HFSU

Daniel P. Gitlesen
Studieansvarlig HFSU

Mer fra Debatt