Det er et svik mot oss studenter at valgte ledere ser det som sin fremste oppgave å administrere et bedriftsøkonomisk system.
HF-klemma
I et debattinnlegg i Morgenbladet 10. februar forsøker dekanatet ved Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo nok en gang å lede oppmerksomheten vekk fra den faglige krisen ved fakultetet.
Vi stiller oss kritisk til hvordan ledelsen på HF møter fagenes problemer og HF-klemma.
Som valgte representanter for HF burde ikke dekanatet akseptere at fakultetets profil gjøres mindre spesialisert og mer innrettet mot studiepoengproduksjon. Det er et svik mot oss studenter at valgte ledere ser det som sin fremste oppgave å administrere et bedriftsøkonomisk system fremfor å tale studentenes og fagenes sak.
Finansieringsmodellen vi lever under per i dag premierer beståtte eksamener med klingende mynt. Den mest logiske måten å møte trangere budsjetter på er derfor å lage salgbare produkter i form av generelle fag med stor gjennomstrømning.
Denne prosessen har forlengst startet på HF. Vi kan ikke akseptere at fag skal forstås som produksjonsenheter og studentene reduseres til studiepoengprodusenter. Konsekvensen er at HF ved UiO utarmes faglig, og dét er problemet med HF-klemma, ikke at det blir vanskeligere å administrere fakultetet.
Dekanatet gjør humaniora en bjørnetjeneste om de ikke insisterer på viktigheten av å bevare faglige spesialiseringer ved UiO.
Da Syvertsen, Lie og Moe stilte til gjenvalg ved sist dekanvalg i 2010, sto følgende øverst på valgplattformen: «Vårt ønske er å videreutvikle og forbedre HF som forskningsmiljø, læringsarena, arbeidsplass og bidragsyter i samfunnsdebatten.»
Dekanatet er åpenbart valgt til å gjøre langt mer enn å forvalte vedtak ovenfra og «klargjøre de politiske rammebetingelsene». De er valgt til å representere HFs interesser, noe som ikke sammenfaller med lojalt å forsvare et system som reduserer ledelsen til forvaltere og studentene til poengprodusenter.
Dekan Trine Syvertsen sier til Morgenbladet at det kan være tid for å vurdere mindre demokratisk innflytelse i beslutningsprosesser ved fakultetet, fordi «slike runder gir lange, slitsomme og for mange ubehagelige prosesser». Vi kan ikke godta at en leder for et humanistisk fakultet ikke ønsker demokratiske avgjørelser. Er formålet med universitetet at det skal være enkelt og oversiktlig å administrere – på bekostning av faglig spisskompetanse?
Utviklingen vi er vitne til handler ikke om å «styrke HF på sikt», men å tilpasse HF til en finansieringsmodell som ikke er forenelig med et godt humanistisk fakultet. Modellen gjør faglig spesialisering til et problem, til tross for at det er dette som er humanioras styrke. Det er uholdbart at dekanatet ved HF reduserer seg selv til byråkrater – og dermed svikter når det gjelder å representere interessene til HF som helhet.
Eline Arbo og Espen Hjort
På vegne av
Fagutvalget for teatervitenskap
Fagutvalget for religionshistorie
Studentutvalget for estetiske studier
Studentutvalget ved institutt for
lingvistiske og nordiske studier
(alle ved Humanistisk fakultet,
Universitetet i Oslo)