Annonse
22:02 - 02. februar 2012

Folkets voktere

Annonse

Debattinnlegg
Nils Brozak
Oslo

DEBATTKULTUR

Hvem er de? Hvem danner den nye yrkesgruppen i redaksjonene? Hvilken utdannelse har de? Hvilket verdenssyn? Hva slags moralske standarder? Har de sans for humor? Selvironi?
    Ja, jeg snakker om moderatorene. Disse menneskene som i likhet med nyrene skiller ut slagg, grums og giftstoffer fra samfunnets mentale kretsløp. Ja!
    Jeg snakker om sensorene, disse som bestemmer om virkeligheten er flat eller rund, firkantet eller rektangulær. Kort sagt: Jeg snakker om disse menneskene som med tilbaketrukken flegma gjør gudenes kolossale arbeid.
    Det er merkelig. De fantes ikke i de liberale 1970-årene. Den gang var det ingen foruten maoistene og kommunistene som kom på tanken å oppkaste seg til «sin brors vokter». Kun fyord og vulgariteter ble luket ut. Ellers var alle frimodige ytringer tillate.
    Hva har skjedd siden dengang? Hvor er det blitt av det godmodige, storsinnede Norge? Det uten digital overvåkning av forbudte ord, uten autosensor med lydalarm i redaksjonene og lynrask fjerning av meninger det vidunderlige nye Norge ikke tåler?
 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.