Debatt

Urimelig dårlig selskap

Akademia

I artikkelen «Kan få ny Nedkvitne-sak» fra 10. juni i Morgenbladet, sammenlignes Kirsten Laakes avskjedssak med Arnved Nedkvitnes. Vinklingen setter Laake i et urimelig dårlig selskap – forskjellene mellom Nedkvitne og Laake er adskillig mer slående enn likhetene. Laakes sak handler om tilliten vi skal ha til det faglige grunnlaget for vår forvaltning.

Saken er etter vår vurdering av adskillig større samfunnsmessig betydning enn saken til Nedkvitne. Det viser seg nå at Forskerforbundet velger de facto ikke å stille seg bak sitt medlem Laake, på tross av det prinsipielt viktige ved saken. Det gjør organisasjonen lite relevant, både for forskere innen offentlig forvaltning og som forkjemper for forskningens plass i forvaltningen.

Laake er avskjediget av Statens strålevern. En hovedbegrunnelse var at hun sa fra til Olje- og energidepartementet (OED) om det hun mente var uriktige faglige råd fra Strålevernets side med hensyn til utarbeidelsen av en forskrift. Laake ble hørt, noe Strålevernet ikke likte. Helse- og omsorgsdepartementet, som var klageinstans i avskjedssaken, beskriver kontakten med OED som et «eklatant brudd» på lojalitetsplikten hun har overfor arbeidsgiver.

Fra vår venn Laake har vi fått innsyn i Strålevernets og Helse- og omsorgsdepartementet (HODs) begrunnelse for avskjeden. Etter å ha lest dokumentene mener vi Strålevernets og HODs argumentasjon ikke holder som grunnlag for en avskjed, selv om man skulle legge Strålevernets skjeve beskrivelse til grunn. Vi mener også at HODs argumentasjon rundt lojalitet og resignasjon er meget uheldig og ikke må bli stående som rettesnor for norsk forvaltning.

I begrunnelsen for å opprettholde avskjedigelsen skriver HOD blant annet: «Det fremstår som relativt åpenbart at offentlige instanser som skal rådgi allmennheten har et stort behov for å fremstå samlet, ikke minst for å skape tillit til de råd som gis.»

En fagdirektør i OED beskrev i en e-post fra 26. november prosessen sett fra hans ståsted: «I spørsmålet om nytt regelverk for radioaktivt avfall fra petroleumsindustrien erfarte vi at Statens strålevern ikke opptrådte på en måte som bidro til best mulig belysning av de spørsmål vi var satt til å vurdere. Dette ledet til at vi mistet tillit til både faktaformidling og vurderinger fra Strålevernet i denne saken. […] Etter vår vurdering var Kirsten Laakes kontakt med oss svært viktig. […] Vi tror saken ville hatt et annet utfall uten Laakes innsats.»

HODs vurdering av Laakes kontakt med OED er at den er «i strid med […] arbeidsgivers [Strålevernets] interesse». HOD legger videre til grunn at «en arbeidstaker som ikke når frem med sine argumenter internt, langt på vei har en resignasjonsplikt.» Det er mulig at dette kan være gunstig for den enkelte etat, men det er neppe heldig for forvaltningen og samfunnet som helhet. En av oss har 20 års bakgrunn fra budsjettarbeidet i staten, blant annet fra HOD. Det er ikke uvanlig at det deles «uoffisiell» informasjon mellom departementene som kan «skade» det enkelte departements interesser i snever forstand, men som bidrar til at saksforhold blir bedre opplyst for regjeringen. Slik vi forstår saken, bidro Laakes deling av informasjon til at det ble fastsatt en bedre og mer faglig fundert forskrift. Det er skremmende at HODs arbeidsrettsjurister mener at slik deling av informasjon kan gi grunnlag for avskjed.

Tillit til forvaltningen svekkes hvis befolkningen oppfatter at fagpersoner blir presset til å tie stille under trussel om avskjed. Jo mer forvaltningen er forskningsbasert, jo viktigere er det at man tillater en åpen prosess hvor forskere kan si fra og være uenige. Avskjeden fra Strålevernet reiser noen prinsipielle spørsmål ut over den enkelte arbeidstagers rettsvern. Hvis avskjedigelsen av Laake blir stående, borger dette dårlig for den tillit vi kan ha til vår forvaltning.

Anne Heyerdahl

Cand.polit.

Lars Fjell Hansson

Dr.polit.

Mer fra Debatt