TVANG I PSYKIATRIEN
Hovedsaken i forrige nummer av Morgenbladet var bruk av tvangsparagrafer i psykiatrien. La oss se på de ordene som brukes: Psykiatere (sic) har rett til å bruke tvang, sto det på forsiden. Jeg oppfattet dermed med en gang hvilken vinkling som ville være å finne på artikkelen. Hvorfor forsto jeg det? Fordi ordet rett ble brukt. Rett til å bruke tvang. Det er korrekt. Men det sier noe om hvilke briller man ser saken gjennom. For et annet ord kunne likeså godt ha blitt brukt, nemlig plikt. Det er også korrekt: Psykologspesialister og psykiatere er pliktig til å vurdere om en gitt pasient oppfyller kriteriene for tvang, slik det beskrives i psykisk helsevernloven, og handle deretter. Dermed kan man også bruke ordet tvang: Psykologspesialister og psykiatere tvinges til å operere i samsvar med psykisk helsevernlov (hvis man vil jobbe i et system der denne loven gjelder). Det er enda en korrekt beskrivelse.
La oss også ta en titt på de ordene som kan brukes når psykologspesialisten/psykiateren – med eller uten rette – unnlater å iverksette tvangsparagraf, og pasienten går ut og skader seg selv eller andre: Da sies det gjerne at pasienten ikke ble tatt på alvor, at pasienten ikke fikk tilstrekkelig hjelp. I de mest usmakelige artikler sies det nærmest rett ut: Psykologspesialisten/psykiateren er årsaken til at pasienten begikk selvmord.
Gøril Marie Jevningen
Psykolog