Debatt

Tempelridderen

Den 22. juli 2011 er allerede erklært som et vannskille i norsk historie. Men hvorfor denne datoen? Hvilken mytologi er det som skjuler seg bak denne rystende hendelsen?

Jihad og antijihad

Overraskelsen var stor da det viste seg å være en «etnisk nordmann med nordisk utseende» som sto bak terroraksjonene 22. juli. Men overraskelsen avdekker to helt elementære fakta: Jihad og antijihad er to alen av samme stykke. Moderne jihad har, som antropologen Talal Asad har påpekt, knapt mer med tradisjonell islam å gjøre enn Hitlers kamp var motivert av kristendommen. Men antijihad lever merkelig nok videre på samme mytologiske konstruksjon som jihadistene: En verdensvid troskamp som prøver å gjenopplive korstogsideologien.

På nettstedet Gates of Vienna har blant annet gjerningsmannens store forbilde Fjordman publisert sine tekster om «Eurabia», der han advarer mot en sammensmelting av europeisk og arabisk kultur i nær fremtid. Når de europeiske muslimene blir tallrike nok, vil de ifølge Fjordman og hans trosfeller tilintetgjøre all vestlig kultur og religion. Fjordman er erklært «ateistisk» kristen ? men trenger en bestemt type kristen mytologi og ideologi for å begrunne sin kamp. Nettstedet skriver følgende som sin selvpresentasjon: «Ved beleiringen av Wien i 1683 virket det som om islam var kapable til å overkjøre det kristne Europa. Vi er nå inne i en ny fase av den gamle krigen.» De gjenoppliver altså myten om Europas kapitulasjon for muslimske herskere og vil videreføre krigen i dag.

Tittelen på det såkalte manifestet, «2083», henspiller på dette nøkkelåret og denne kampen. Fire hundre år senere skal herredømmet over Europa gjenvinnes. Boken gjerningsmannen spredte på internett bare noen timer før dobbeltattentatet, ligner lite på et manifest, slik norske og deretter internasjonale medier har kalt det. Det dreier seg om et kompendium, der halvparten er ren kompilasjon av tekster fra nettet og fra historiske kilder. Resten er gjerningsmannens egne tanker, fantasier, samtidsanalyser, terrordagbøker og fremtidsvisjoner. Én bestemt kuriositet har forfatteren øyensynlig lagt helt avgjørende vekt på, nemlig grunnleggelsen av en ny ridderorden, i kapittel 3. Faktisk omfatter dette tredje og siste kapitlet ikke mindre enn halvparten av de 1516 sidene i kompendiet. Han beskriver her en nøkkelhendelse i den mytologien han baserer sin kamp på, nemlig den esoteriske gjenopprettelsen av en gammel korsfarerorden i London våren 2002: Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici ? PCCTS (De fattige forkjempere for Kristus og Salomos tempel). Kort sagt «Tempelridderordenen».

For denne ordenen etablerer gjerningsmannen et sinnrikt system av regler, prosedyrer, hierarkier og ikke minst: symboler og ordensbånd. Han er helt besatt av slike symboler, slik bildene av den poserende tempelridderen illustrerer. Ifølge denne nye mytologien begynner den paneuropeiske kampen for frigjøring i året 1999, nøyaktig ni hundre år etter Jerusalem ble erobret under det første korstoget. Første fase går frem til 2030, primært ved bruk av terror, andre fase videre til 2070 ? mer terror ? og en slags endelig løsning følger i årene frem til 2083: Den definitive utdrivelse av muslimene fra Europa. Han etablerer også et slags tribunal, der «overløpere» av alle slag, eksempelvis «multikulturelle» politikere, dømmes til døden i henhold til den rett som tempelridderne tiltar seg.

Det uvirkelige med disse tekstene er at de er forfattet med en selvfølgelighet og en indre logikk som oppfattes som selvinnlysende. Her stilles ikke spørsmål, det utstedes kommandoer. Dette er blant sitatene som får det til å gå kaldt nedover ryggen:

Når du først går til angrep, er det bedre at du dreper for mange enn for få… Forklar hva du har gjort… og gjør det klart for alle at vi, Europas frie folkeslag, vil angripe på nytt og på nytt. Du skal ikke unnskylde deg, komme med påskudd eller gi uttrykk for anger, for du handler i selvforsvar eller gjennom forkjøpsangrep. I vår kamp har moral på mange måter mistet sin betydning. Spørsmålet om godt eller ondt er redusert til ett enkelt valg.

Det er lite som tyder på at ridderen har lest Nietzsche, men Nietzsche-sitater svever rundt i den virtuelle virkelighet der han bor. Derfor kan han proklamere moralens meningsløshet og beskrive med profetisk Nietzsche-patos hvordan «vi», Europas frie folk, skal gå fremtiden i møte. Den historien han vil iscenesette, styres av viljen til makt. Han mener brutalitet er nødvendig for å fremme tempelriddernes sak.

Hadde terroristen lest Nietzsche, ville han muligens ha oppdaget det tvetydige i begrepet «nihilisme». Det anvendes i utgangspunktet som en kritikk mot en tradisjon som har mistet sin troverdighet, det vil si kristendommen og alle former for metafysisk begrunnet filosofi. Men nettopp totaliteten i denne kritikken gjør at det ikke fins noe alternativt grunnlag for erkjennelse, normer, moral eller politisk handling.

Nietzsche bejaer en slik perspektivisme og ubetinget frihet, mens Breivik frykter den og advarer mot den. Han vil tvert imot vende tilbake til en slags «tradisjonalisme» av verdier fra før andre verdenskrig. Han maner frem en ideologisk motivert kristendom som dyrker tempelridderen, endetidskampen, martyriet. Han forbanner, igjen og igjen, det han kaller «dekonstruksjonen» av norsk og europeisk kultur og moral. Dermed faller han tilbake i den naive nihilisme Nietzsche kritiserer. Det gjelder også hans ukritiske hyllest av offer og martyrium. Her møtes myten om tempelridderen, jihadisten og computerspilleren.

Selve martyrideologien er helt avgjørende for å gi mening til terroristens prosjekt. Uten denne ville det være utsiktsløst og meningsløst. Et rent tankespinn. Men tanken på martyriet gir hans liv en uendelig mening i møte med en tilsynelatende uovervinnelig fiende. Martyriet gjør ham allmektig, uovervinnelig og er derfor det avgjørende punktet for overgang fra virtuell kamp à la World of Warcraft til det nitid planlagte dobbeltattentatet 22. juli.

Myten om korstoget gir ham en fiende, en historie, et plott, en oppgave, et mål i livet. Den er esoterisk nok til å fylle fantasien med alle forestillinger han trenger, og samtidig tilhører den en så fjern og romantisk fortid at den kan formes akkurat slik han ønsker. Det er ingen virkelighet som gjør motstand. Tvert imot gir den en fantastisk ideologisk motivasjon hver gang virkeligheten sier ham imot.

Myten om tempelridderens korstog mot hele verden får sin egen dynamikk. Den blir hyperreell, virkeligere enn virkeligheten. Det ser ut til at han, hver gang han tviler, blir nødt til å indoktrinere seg selv at det er dette som er den store sannheten og sammenhengen. Hvis han svikter, faller kanskje hele myten. Hans egen odyssé har mange elementer, blant annet setter han seg fore å ødelegge alle hatideologier (!): marxisme, nazisme og islam. Men jo sterkere han slåss mot dem, desto mer ligner hans verdensbilde på noe av det verste det vi finner i disse tre ideologiene: islamsk jihad, fascistisk islamofobi og marxistisk revolusjon.

Under det første korstoget mot Jerusalem, der vandringen mot målet varte i hele fire år, ble korsfarerne stående i ukevis utenfor Jerusalems murer i juli 1099. Beleiringen så ut til å mislykkes, men etter faste, bønn og barføtt vandring rundt murene greide de endelig å bryte gjennom bymuren på nordsiden. Deretter begynte massakren på uskyldige mennesker, en regelrett nedslakting av muslimske menn, kvinner og barn. Muslimene i byen ble forfulgt da de forsøkte å flykte, og ble hugd ned for fote, på Tempelhøyden og i Al-Aqsa-moskeen.

22. juli 1099 ble det så holdt en seiersseremoni på Tempelhøyden, der Godfred av Bouillon ble valgt til beskytter av den hellige grav. Med dette var kongedømmet Jerusalem opprettet og tempelriddernes urmyte etablert. Allerede ved sin død året etter var Godfred blitt en legende.

Når Norge siden skal minnes den 22. juli 2011, vil det skje i skyggen av dette korstoget. Den selverklærte martyr vil neppe bli hyllet som dette. Men folk vil fortsette å riste på hodet og spørre: Hvordan kunne dette skje? Ja, hvordan kunne dette skje? Hvorfor slik umenneskelighet, hvorfor en slik total mangel på empati? Hvorfor smilte han når han drepte? Han var i ferd med å oppfylle sin egen profeti. Han var i ferd med å erobre Jerusalem. Og allerede som guttunge skal han ha funnet glede i å plage katter.

Marius Timmann Mjaaland

Filosof og teolog

Mer fra Debatt