Nasjonale kostråd
I 1937 skrev Karl Evang og Otto Galtung Hansen at «Den tid er i det hele forbi, da løsningen av befolkningens kostproblemer vesentlig kunne overlates til de enkelte husmødres vekslende innsikt og til det private forretningsinitiativs tilfeldighet». Dagens Nasjonalt råd for ernæring skjeler heller ikke til næringsinteressene – eller de opplyste husmødrene. Det er vitenskapen som råder.
I sin rapport som ble lagt frem i forrige uke, «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer», anbefaler Helsedirektoratet derfor et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk og at forbruket av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker begrenses. I Norge er det kanskje bare målsaken som kan skape like mye opphisselse som statlige kostråd, og denne rapporten var ikke noe unntak. Det ble mobilisert til forsvar av norske kostvaner og til motangrep fra kjøttprodusentenes side, dessuten klaget man over rapporten ikke kom med noe nytt.
At det ikke var mye nytt skal vi være takknemlig for. De 356 sidene er trolig den beste dokumentasjon på norsk for at de fleste råd ernæringsrådet har gitt tidligere er basert på holdbart vitenskapelig grunnlag. Rapporten legger vekt på systematiske kunnskapsoppsummeringer. Resultater fra epidemiologisk, biologisk/mekanistisk og klinisk forskning blir vurdert i sammenheng. Når den samlede dokumentasjonen kan karakteriseres som overbevisende eller sannsynlig, benyttes den som grunnlag for kostråd.
Men nå vil man begrense forbruket av rødt kjøtt. Forbruket av kjøtt er relativt lavt i Norge. Amerikanerne får i seg 120 kilo per år og innbygger, Norge 70, mens svensker og dansker ligger på 90 kilo. I Norge øker kjøttforbruket, men det er ikke det røde kjøttet som øker mest. Hvorfor hisse til motstand ved å be om en begrensning av kjøtt fra storfe, får og svin? Spørsmålet retter seg mot forebyggerens dilemma. Hvor god kunnskap må foreligge for at vi skal gi et troverdig råd?
Den ideelle undersøkelsen for å fastslå om visse kostvaner er forbundet med økt eller redusert sykdomsrisiko ville være forsøk der barn ble tilfeldig fordelt til ulik kost, og fulgt med hensyn til sykdomsutvikling i 50–60 år. Det er umulig å gjennomføre, og vi må basere vår kunnskap på indirekte studier. Det kan være kontrollerte forsøk der vi studerer effekten av kostvaner på biologiske faktorer som er assosiert med sykdom, eller observasjonsstudier der man samler inn mest mulig kunnskap om andre faktorer i tillegg til kostvaner, og kontrollerer for disse i statistiske modeller. Systematisk kunnskapsoppsummering betyr at man rangerer studiene etter deres vitenskapelige verdi i et kunnskapshierarki med forsøkene på topp, deretter observasjonsstudier og på bunnen enkeltpersoners uttalelser, inklusive eksperter på området. Begrepene er overbevisende og sannsynlig basert på hvor mange studier av ulike typer som foreligger om det aktuelle temaet.
Man vil begrense bruken av rødt kjøtt for å redusere risiko for kreftsykdommer i fordøyelseskanalen. En økning med 120 gram rødt kjøtt per dag betyr en risikoøkning på 28 prosent for tykk- og endetarmskreft. Det er en alvorlig sykdomsgruppe, og behandlingen er komplisert. Hvert år får cirka 3500 mennesker sykdommen i Norge. Hvor meget som kan tilskrives kjøttforbruket vil vi aldri få vite, men om det er en årsaksmessig sammenheng mellom rødt kjøtt og denne kreftformen vil den forklare en fjerdedel av tilfellene hos de kreftpasientene som har hatt et høyt forbruk av rødt kjøtt. Det er videre økning i sykdomsrisiko forebyggerne vil bremse.
Hadde Nasjonalt råd for ernæring noe valg? Forbruket av rødt kjøtt er på vei oppover. Når skal man da gi et råd? Det viktigste for forebyggeren må være å vurdere konsekvensen av å gi feil råd, respektive ikke gi noe råd i det hele tatt. Om rådet man gir er feil, men ikke har noen helsemessige konsekvenser, så må dette settes opp mot følgene av ikke å gi råd, og da ta feil. Det kan være verre å ikke sette i verk et tiltak, enn å unnlate å gjøre det.
Dag S. Thelle
Professor i epidemiologi, Universitetet i Oslo