Debatt

Rettigheter til papirløse – truer det velferdsstaten?

Menneskerettigheter

Filosof Jens Saugstad må gjerne ønske seg en bedre filosofisk forankring av velferdsrettighetene, men det forandrer ikke på det faktum at de er menneskerettigheter. Det er faktisk tilstrekkelig at statene har gjort dem til juridiske rettigheter gjennom internasjonale konvensjoner, selv om Saugstad påstår det motsatte i svaret han gir meg i Morgenbladet 1. april.

Når Saugstad insisterer på at kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige» tjener som eksempel på problemet med å innlemme velferdsrettighetene i norsk lov, er det imidlertid vanskelig å følge ham. Det er fortsatt uklart på hvilken måte han mener at kampanjens krav «undergraver selve den samfunnskontrakten velferdsstaten er tuftet på».

«Selvfølgelig skal papirløse ha hjelp på et anstendig nivå,» skriver Saugstad. Han har derfor ingen innsigelse mot kampanjens krav om «et minimum av velferd» for papirløse, slik konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter tilsier. Hans protest mot at kampanjen krever medisiner og helsehjelp til papirløse barn og gravide, tyder imidlertid på at han er uenig i hva et minimum av velferd innebærer. Men uenighet om hvordan de enkelte menneskerettighetene skal omsettes til politiske tiltak, er ikke noe spesifikt for velferdsrettighetene, og tjener derfor ikke som eksempel på hvor problematisk det er at Norge har innlemmet disse i norsk lov.

Det Saugstad finner særlig problematisk med kampanjen, er at kampanjen etter hans inntrykk hevder at Norge gjennom konvensjonen «har forpliktet seg til å gi papirløse immigranter velferdsgoder på lik linje med norske statsborgere – intet mindre!» Men Saugstad kan slappe av. Kampanjen opererer ikke med en slik forståelse av konvensjonen.

Kampanjen har aldri påstått at papirløse har krav på fulle rettigheter fra dag én, noe som ville innebære å overse statens rett til å kontrollere egne grenser. I en overgangstilstand fra avslag til retur er det legitimt at den papirløse ikke har fulle velferdsrettigheter på linje med norske borgere.

Men kampanjen forholder wseg til det faktum at mange papirløse lever i landet i en årrekke, ofte fordi Norge ikke får på plass en returavtale med deres hjemland. Og når overgangsfasen blir permanent, blir det menneskerettslig problematisk at de papirløse ikke har tilgang til mer enn «et minimum av velferd». Dette skyldes ikke primært de velferdsrettighetene Saugstad ikke anerkjenner.

Det er tilstrekkelig å vise til de grunnleggende menneskerettslige prinsippene om likhet for loven og ikke-diskriminering. Det er høyst tvilsomt at innvandringspolitiske hensyn legitimerer en tilsidesettelse av disse prinsippene i det uendelige. Derfor krever kampanjen at det settes en øvre grense for hvor lenge papirløse kan leve i landet uten å få lik tilgang til velferdsgoder som andre borgere.

Det er vanskelig å se at en fortsatt uverdig behandling av papirløse støtter bedre opp om «den samfunnskontrakten velferdsstaten er tuftet på» enn å innfri kampanjens krav. Eller har Saugstad en bedre løsning på problemet med de papirløse?

Kaja Melsom

Rådgiver i Human-Etisk Forbund, som støtter kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige»

Mer fra Debatt