Annonse

Annonse

04:00 - 28. januar 2011

Politisk korrekt rasisme

Lenge var jeg offer for den utbredte misforståelsen at «den tredje vei» i europeisk sosialdemokrati besto i et forsøk på å utvikle et alternativ til hjerteløs nyliberalisme og hjerneløs nasjonalisme, der begge organer ble beholdt.

Utsendt: Maria Amelie. Foto: Scanpix

Myndighetenes håndtering av Maria Amelie-saken og de papirløse generelt, minner om at Det norske Arbeiderparti har sin egen vri, nemlig en blanding av trekk ved nyliberalisme og nasjonalisme der verken hjerte eller hjerne har noen naturlig plass. Ledende Ap-politikere som i det siste har kommentert både norsk asylpolitikk og den aktuelle saken, har generelt skjøvet ansvaret nedover i systemet ved å vise til beslutninger tatt av byråkrater, selv om disse rent faktisk er avhengige av å bli instruert av politikere for å kunne gjøre jobben sin.

En av dem som kjenner innvandringsbyråkratiet best fra innsiden, nevnte i denne sammenheng nylig at det «luktet dritt» av regjeringens oppførsel. Når politikerne innimellom har løftet blikket og kommentert norsk innvandrings- og asylpolitikk generelt, har de brukt ord som «raus» og «streng», «sjenerøs» og «fast», ofte i én og samme setning. Diskursen veksler altså mellom snillhet og mistenksomhet: Når et land som Norge åpner grensene for fremmede folk, er det snilt. Det er jo synd på dem som ikke er født norske, og vi er sjenerøse her oppe hos oss som tilbyr dem et pikeværelse i det norske herskapshus. Når landet stenger fremmede folk ute, skyldes det at man enten mistenker dem for å ha uhederlige hensikter eller det beklagelige faktum at lille Norge nok dessverre «ikke kan hjelpe alle som trenger det».

Det finnes mennesker som har brukt alt de eier og har, har lånt penger og begitt seg ut på en farlig ferd med ett eneste mål, nemlig å kunne jobbe og sende penger hjem slik at familien får noe å leve av. Ved grensen blir de sendt tilbake fordi de er «ofre for menneskesmugling». Statens refreng veksler mellom «Selvsagt kan De få behandling, men ikke hos oss» og «Vennligst ikke plag oss mer». Gjennom orwellsk nytale får de innstramningene til å fremstå som moralsk høyverdige. Tenk – i tillegg til alt annet bekjemper Arbeiderpartiet også menneskesmugling! Man skal ikke undre seg over at politikere, som har et allsidig vokabular for å sminke over Ap-statens grenseløse kontrollbehov, sjelden bruker ordet «liberal» om egen politikk. Snillhet og mistenksomhet er ikke nødvendigvis de eneste relevante emosjonene når det er snakk om innvandring.

HER !

Annonse

Mer fra Debatt