Debatt

Noe annet enn klarsyn

Rasisme

Trond Berg Eriksen gjør noe annet enn å bringe oss videre med sitt innlegg 12. august. Først og fremst føyer han seg inn i rekken av personer som svarer Høyre-leder Erna Solberg uten å forholde seg til hva hun faktisk uttalte. Solberg sammenlignet hva som ble sagt om jøder i Tyskland i tiden frem mot 1930-tallet, med hva som sies om muslimer i ekstreme grupper i dagens Norge. Det er en enkel og presis sammenligning.

Forskjellene er også åpenbare; de antisemittiske holdningene i Tyskland utviklet seg til rasistisk statspolitikk og deretter folkemord. Eriksens argumentasjon tyder på at man ikke kan sammenligne holdninger før resultatet er et grusomt fait accompli. Først etter et hypotetisk folkemord på muslimer skal man kunne si noe om de forutgående holdningene. Eriksens leksjon er at historien ikke bør gi oss noen leksjoner.

Vi er naturligvis langt unna et folkemord på muslimer. En av de viktigste lærdommene fra holocaust er imidlertid hvordan fordommer brer om seg i et samfunn og i en befolkning - hvordan negative ideer bygger seg opp gjennom tid, befester seg, og i verste fall omsettes til handling. Kanskje er dette den viktigste siden å studere ved den tyske katastrofen: forstadiene, hvordan begrunnelsene for grusomhetene vokste frem. Det betyr ikke at antisemittisme og islamofobi er identiske størrelser. Det betyr imidlertid at antisemittismen er en kilde til kunnskap om dehumanisering, kunnskap som man styrer utenom på enhver minoritets risiko.

Det er heller ikke mulig å være enig i Eriksens påstand om at muslimhetsen blir «drevet delvis anonymt fra en avkrok av offentligheten, og støttes av et lite antall ekstremister». Mener Eriksen at Frp er en avkrok, eller mener han at det ikke utgjør hets å uttale at landets to prosent troende muslimer er både late og uegnede som lærere, men likevel på randen av å islamisere oss andre? Jeg tillater meg: Frp er ikke en avkrok, men dette er hets. Hatet som kom frem de første par timene etter terrorangrepet, før vi visste at gjerningsmannen var etnisk norsk, kom heller ikke fra en avkrok; det steg opp midt iblant oss. Mens Behring Breivik ennå myrdet mangfoldet på Utøya, gikk gode nordmenn til angrep på folk med mørk hud over hele landet.

Eriksen fortsetter: «De innvandrerkritiske stemmene slipper knapt nok til i landsdekkende medier.» Lever Eriksen og jeg i det samme samfunnet? Hvem slipper mest til i media - asylsøkerne i egne ord, eller politikere i uvennlige ord om dem? Når eksempelvis Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen begge er landskjent, er ikke dét nokså utelukkende på grunn av innvandringskritisk stemmebruk i offentligheten? Hvem har ikke kommet til orde - Hagen, Jensen, Sandberg, Kleppe, Simonsen, Hedstrøm - bare for å fortsette listen fra ett parti? Eller er det slik at Storhaug, Herland og Anfindsen ties i hjel i våre medier? Åpenbart ikke. Så hvem ønsker Eriksen å se mer av? Ekstremistene som skriver blogginnlegg om å kjøpe seg en gris i bånd og spasere gjennom muslimske nabolag? Vil det perfeksjonere demokratiet hvis de får fast spalteplass i VG?

Videre: «Mange holder munn av selvsensur eller av redsel for å motta slag og spark fra bærerne av …de rette meninger?.» Så hva er løsningen på dette angivelige demokratiske problemet - krever Eriksen at vi andre skal forholde oss udemokratisk tause? Det Eriksen kaller «slag og spark», er ikke mer enn et synonym for debatt, selv om voldsmetaforen forsøker å gi det et skinn av overgrep. Debatt er, som kjent, nokså sentralt for demokratiet.

Eriksen fortsetter med å resirkulere kritikk av begrepet «rasisme», et begrep som er juridisk mer avklart på internasjonalt nivå enn de fleste debattanter forholder seg til. FNs rasediskrimineringskonvensjon stadfester at «rasediskriminering» omfatter diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse, som altså går langt videre enn biologi. Begrepet er ikke mindre klart enn man gjør det. Mange har satt mye inn på å diskreditere og underminere det antirasistiske begrepsapparatet, og derved det antirasistiske arbeidet. Islamofobi har vært et annet av begrepene som visstnok ikke har eksistensberettigelse. Dette har skapt en offentlighet som dels har benektet at holdningene som førte frem til Behring Breivik, i det hele tatt eksisterte.

I sum bidrar Eriksen til å videreføre et sett med populistiske teser som det er vanskelig å se at gjør samfunnet bedre rustet til å konfrontere fordommer - hva enn man kaller dem.

Rune Berglund Steen

Kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter

Mer fra Debatt