04:00 - 21. januar 2011

Kierkegaards jødeforakt

Gatebilde: Kierkegaard møter jøden Meir Aron Goldschmidt. Tegning fra Corsaren

Antisemittisme

Eg har ikkje lese Kierkegaard-boka (av Peter Tudvad) som Trond Berg Eriksen omtalar i Morgenbladet 14. januar. Men eg finn grunn til å reagere på Berg Eriksens argumentasjon mot at Kierkegaard var antisemitt.

Resonnementet hans går i første omgang ut på at i forhold til det ein kan finne i «jødehatets annaler» er Kierkegaards utfall «utypisk kraftløse». Dette er utvilsamt korrekt, men det viser ikkje noko anna enn at danskens antisemittisme er svakare enn den ein finn hos Luther og mange andre kristne og ikkje-kristne tenkjarar, ikkje at han kan frikjennast. Slik sett er Berg Eriksens haldning den same som har gjort at mange norske Hamsun-forskarar på ufagleg grunnlag har frikjent Hamsun for antisemittisme. Men også konvensjonell jødeforakt er antisemittisme, og kan under gitte omstende lett få fatale følgjer.

Berg Eriksens andre argument er tilsynelatande meir subtilt, idet Kierkegaard etter seiande «bruker antatt jødiske trekk for å framheve de trekkene ved kristendommen han ønsker å fremheve negativt». Men for at Kierkegaard kan gjere dette, må jødane både hos han sjølv og hos publikum prinsipielt representere noko ille. Også her er parallellen til Hamsun påfallande. For Hamsun er armenarane «Østens handelsjøder», og dei er med sitt påstått evinnelege snyteri verre enn dei eigentlege jødane. Her bruker Hamsun jødane for å sverte ei anna gruppe. Antisemittisme er dette i alle fall, same kva den institusjonelle Hamsun-forskinga måtte meine.

Berg Eriksen er på vegen også innom Georg Lukács’ store verk om den moderne irrasjonalismen (på engelsk: Eclipse of Reason), som han meiner i likskap med Tudvad lid av historieløyse. Men denne oftast med urette baktalte boka er det mest historiemedvitne som er skrive om temaet, og det er slett ikkje korrekt at det i Lukács’ framstilling ligg ein telos i retning av nazismen i irrasjonalismen i seg sjølv. Eksempelvis presiserer han at livsfilosofane Dilthey og Simmel ingenting har å gjere med fascisme. Men eit hovudpoeng for Lukács er at sjølv den ikkje-fascistiske irrasjonalismen mangla motstandskraft. Han er heller ikkje meir historielaus enn at han er klar over at både Kierkegaard og Nietzsche skil seg frå nazismen ved å ha sin filosofiske basis i den borgarlege individualismen.

Men Berg Eriksen tar feil når han trur at Kierkegaards verksemd kan samanfattast i uttrykket «upolitisk enkeltmannsforetak». Kierkegaard var, noko også danske teologar er klar over, ein markert antidemokrat, og dessutan med angst for massane (les: arbeidarklassen). Slik sett er han på minst to måtar typisk for den moderne reaksjonen.

Jon Langdal

Skribent

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.