Annonse
04:00 - 07. oktober 2011

Kategorien kriminalitet

Annonse

Kriminologidebatten

Kriminalitet finnes, slår Iver Neumann fast i en kronikk 16. september. Han gleder seg over at kriminologene «har røket i tottene på hverandre» og benytter anledningen til å ta et etterlengtet oppgjør med Nils Christie. Problemet er at Neumanns Christie-lesning er ytterst mangelfull.

Neumann har rett i at Christies dictum først og fremst er politisk motivert. Christie ønsker å denaturalisere kriminalitetsbegrepet. «Kriminalitet» brukes som om denne kategorien hefter ved handlingen av seg selv. Ved å si at «det er kriminelt» får man påkalt en moralsk indignasjon med enkle grep. Dette grepet er så enkelt, både i hverdagslivet og i politikken, at det i seg selv er en drivende faktor for å sluse flere handlinger inn i det strafferettslige sporet. Det er dette Christie vil motvirke. Virkemidlet er å påvirke vår kulturelle forståelse av kriminalitetsbegrepet.

Hele Christies forfatterskap er, slik jeg ser det, formet av andre verdenskrig. Kursen ble staket ut i den nå kanoniserte avhandlingen «Fangevoktere i konsentrasjonsleire» fra 1952. Der avslutter han med å erklære at det for fremtiden må være av aller største betydning å hindre at holocaust skjer igjen. På strafferettens område har dette medført en iherdig streben for å redusere graden av smerte staten påfører det enkelte menneske.

Sosiologien i dette ble for Christies vedkommende hele tiden å fremheve betydning av sosial nærhet. Han er talsmann for at den vi til enhver tid oppfatter som annerledes og moralsk mindreverdig, også er et menneske som oss andre.

Jeg deler Christies syn på kriminologien som et kulturfag og mener det er god grunn til å avdramatisere mye som har fått merkelappen kriminalitet. Men jeg er også uenig med Christie på flere områder. Det skulle bare mangle at man er uenige om strafferettslige spørsmål i et fagmiljø. Det viktigste for et vitenskapelig miljø må jo heller aldri bli den politiske mening man ender opp med. Det er for meg mer problematisk at Christie til tider undervurderer farene for elitisme ved å forvalte et fag utad slik han har gjort i en mannsalder.

Jeg kjenner meg likevel ikke igjen i beskrivelsen av sensommerens kriminologidebatt som «et oppgjør med Christie». Det er heller ikke grunnlag for å hevde at de uenighetene Neumann setter fingeren på, dypest sett handler om kriminalitetens ontologiske status.

I en viss forstand er påstanden om at kriminalitet ikke finnes, meningsløs. På den annen side kan man si noe viktig på denne måten. Selv om Christie bruker påstanden om at kriminalitet ikke finnes politisk, er det også sant og interessant.

Kategorien «kriminalitet» finnes. Men handlinger lar seg ikke plassere i denne kategorien av seg selv. «Kriminalitet» skiller seg ikke fra andre kategorier i så henseende. Poenget er at de handlinger vi kaller kriminalitet, kunne vært forstått annerledes. Så langt er i hvert fall jeg enig.

Rett under overflaten av påstanden om kriminalitetens eksistens, ligger Christies sosiologi. Først kommer handlingen, sier han. Deretter kommer en lang forhandlingsprosess, hvor man blir enige om handlingens betydning. Sosial avstand er den egenskap som avgjør om man definerer en handling som tilhørende den strafferettslige eller den sivile sfære. Enkelt sagt fører avstand til dårlige samfunn, der man definerer konflikter og uønskede handlinger som kriminalitet. Nærhet fører til gode samfunn, der konflikter fører til mer integrasjon.

Selv finner jeg denne sosiologien utilstrekkelig, ikke minst mener jeg Christie kommer til å undervurdere hvor enhetlig vurderinger av handlinger som oftest er. Men Christie er ikke, som Neumann synes å legge til grunn, en som relativiserer sosiale fenomener med henvisning til deres konstruerte natur. Man skal ikke lete lenge i hans forfatterskap for å finne faste moralske holdepunkter.

Nicolay B. Johansen

Stipendiat, Institutt for kriminologi og rettssosiologi

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt