Annonse
04:00 - 29. juli 2011

Ingen ideolog, men et skadet menneske

Annonse

Terroristen

Anders Behring Breiviks handlinger har rystet en hel verden. Det er derfor overraskende hvor lite oppmerksomhet personlighetspatologi har fått i media. Er målet å forebygge og hindre at noe slikt skjer igjen, bør media i større grad rette fokus fra terror, ytringsfrihet og demokratiske prinsipper til psykiatri. Det virker tydelig at dette handler om en alvorlig personlighetsforstyrrelse, med en kombinasjon av blant annet antisosiale, schizotype og narsissistiske personlighetstrekk. Terroristen har regissert sitt eget manus, med seg selv i hovedrollen og med hele verden som publikum. Dette er hans forestilling og hans scene. Ideologi, religion og politikk spiller andrefiolin ut ifra hva som passer inn i rollen han har skrevet og tildelt seg selv.

I gjerningsmannens verden eksisterer ikke lenger noen form for realitetsprinsipp eller realitetsforpliktelse. Å sprenge regjeringskvartalet og skyte AUF-ungdommer utgjør hovedscenene i manuset hans. Dette sikrer han evig liv. Til forskjell fra en terrorist som kjemper for en sak sammen med sine «brødre», er det ikke plass til noe slikt i Anders Behring Breiviks manus. Hans narsissistiske behov gjør at det ikke er plass til andre. Han opererer alene og har representert seg selv som omnipotent, en posisjon han ikke akter å dele med noen. Han er en korsfarer, en tempelridder. I utviklingen av sin selvrepresentasjon shopper han litt her og litt der fra historie, filosofi, religion og ideologi.

Når mediene derfor beskriver vedkommende som skolert, intelligent og rasjonell, er det tydelig at de ikke forstår hva dette handler om. Hadde de gått tekstene til gjerningsmannen nærmere etter i sømmene, hadde de sett at han ikke har noen form for forpliktelse overfor eller dypere forståelse av verken politikk, ideologi, filosofi eller religion. Mediene virker oppslukt av dramaet som utspiller seg. De er tydelig spilt ut av en glimrende regissør som til nå har klart å manipulere dem dit han vil. Klimaks for terroristen var ikke å sprenge regjeringskvartalet eller å skyte AUF-ungdommer. Klimaks vil være rettssaken. Her vil han få sin anerkjennelse med pressen som passiv medspiller.

Avgjørende nå er at vi beskriver og behandler gjerningsmannen som det han er: et sykt menneske, ikke en høyreekstrem terrorist. Når media beskriver hans selvrepresentasjon som en Messias-skikkelse, er dette en god analyse. Det er imidlertid overraskende at de samtidig slår fast at motivene for vedkommendes handlinger er å finne i hans høyreekstremistiske ideologi. Man kan her etterspørre en viss grad av tolkningsbevissthet. Det kan virke som evnen til å differensiere mellom drivkraften til et sykt menneske og drivkraften til en terrorist er vanskelig å forstå for mange. Her er derfor et tomrom som må fylles.

Det er tydelig at gjerningsmannen ikke er strafferettslig tilregnelig og at han trenger langvarig psykiatrisk behandling. Han er imidlertid ikke født slik. Hva i livet til gjerningsmannen har besørget en slik utvikling? Hvilke behov i gjerningsmannens liv er det som ikke er blitt imøtekommet? Sannsynligvis mange, når man kan gjennomføre slike handlinger. Får vi svar på dette, kan det muligens redusere sannsynligheten for at tragedier som dette skjer igjen. Gjerningsmannen er ingen ideolog, terrorist eller religiøs person, men et skadet menneske som verken barnehage, skole eller samfunnet har fanget opp. Å gi PST mer penger til å overvåke høyreekstremistiske miljøer vil neppe endre på dette. Det er derfor svært viktig å inkludere psykiatrien ikke bare i denne debatten, men også med hensyn til ressurser. En oppfordring til Stoltenberg og Storberget kan være å kontakte Psykologisk institutt i Oslo. Der kan de ta en prat med dyktige psykologer og vil da fort skjønne hva mye av dette handler om, og ta et stort skritt i riktig retning. Som ansvarlige politikere har de også et ansvar for å komme til bunns i disse tragiske hendelsene og bidra til at dette ikke skjer igjen. Dette vil tjene samfunnet og ikke minst ofrene og deres pårørende.

Bendik Gjevjon

Psykolog

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.