04:00 - 04. mars 2011

Ikke tilfreds med alenegang

Bistand

Kirkens nødhjelp arbeider for bedre samordning av bistanden, men vil også ta til orde for en annen viktig diskusjon: Hvilken legitimitet i folket har aktørene vi støtter opp under? Arne Ørum etterlyser i Morgenbladet 18. februar mer samordning av den norske NGO-innsatsen til det okkuperte palestinske området. Kirkens Nødhjelp deler hans anliggender for bedre koordinering av bistand og nødhjelp, spesielt i konfliktområder. Men, ikke nødvendigvis ved å skape flere møteplasser i Norge.

I det okkuperte palestinske området erfarer vi at de fem store norske NGO-ene har forskjellige lokale partnere. Kirkens Nødhjelps partnere er de lokale palestinske kirkene og deres felleskirkelige hjelpeorganisasjoner som driver klinikker, sykehus, skoler og nødhjelp til utsatte grupper. Disse utgjør viktige institusjoner i den palestinske nasjonsbyggingen. Våre lokale partnere er medlemmer i ACT Allianse; samordningen av kirkelige bistandsaktører globalt som Kirkens Nødhjelp var en pådriver for.

Mange små og store bidrag til de lokale ACT-partnerne samordnes nå i en felles nødhjelpsplan hvert år. Det vil si at de lokale ACT-medlemmene utarbeider en plan, og skriver en rapport de kanskje har hatt over 30 givere til. Vi har mange utfordringer i dette arbeidet, men vi mener vi har tatt et stort steg i riktig retning. Det må være det motsatte av alenegang. I det okkuperte palestinske området har også FN økt fokus på koordineringsrollen og at NGO-ene blir invitert til de såkalte clustermøtene som FN-organisasjonene kaller inn til. Det er clustere innen logistikk, helse, vann, internt fordrevne, og det er møteplasser hvor også internasjonale NGO-er kan delta.

Arne Ørum mener at det er for mange norske organisasjoner og enkeltpersoner som er engasjert. Det kan hende at 40 organisasjoner er for mye. Men det kan også hende at dette brede engasjementet har gitt en tilleggsverdi. Det er blitt knyttet faglige og folkelige kontakter gjennom bistandssamarbeidet mellom organisasjoner, institusjoner, kommuner, fagmiljø i Norge og blant palestinerne, som har skapt engasjement og gjensidig kunnskap om hverandre.

Det har også bidratt til det Espen Barth Eide skriver i sitt tilsvar 25. februar at Norge har et svært godt omdømme blant palestinerne, noe som er en forutsetning for oss alle for å kunne arbeide der. Kirkens Nødhjelp med sin tilstedeværelse i området er også verktøy for andre norske aktørers bidrag til palestinsk utvikling slik som Kirkelig Kulturverksteds samarbeid i Betlehem, Nesbru videregående skole årlige støtte til en yrkesskole i Jerusalem, Stiftelsen Oljebergets støtte til Augusta Viktoria Hospital i Øst-Jerusalem og det felleskirkelige ledsagerprogrammet. Vi må understreke at vi ikke bare vil male et rosenrødt bilde av de palestinske NGO-enes innsats, eller vår egen. Men, vi aksepterer heller ikke generalisering.

Når vi først fokuserer på bistand til palestinerne, så er det en annen vinkel enn effektivitet vi burde diskutere mer. Ungdom i Midtøsten gjør opprør mot og utfordrer ikke-legitime ledere i egne organisasjoner og myndigheter. Hvilken legitimitet i folket har de aktørene vi støtter opp under? Dette spørsmålet bør alle stille seg, inkludert norske myndigheter med deres støtte direkte til lokale NGO-er og palestinske myndigheter.

Atle Sommerfeldt

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Gudrun Bertinussen

Programkoordinator i Kirkens Nødhjelp for det okkuperte palestinske området og Israel

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.