Annonse
04:00 - 04. februar 2011

Ikke levelige forhold på kloden uten fisk

Annonse

Fisk

Martin Malkenes har i Morgenbladet den 14. januar noen betraktninger rundt noen av mine svar i intervjuet «Syv feite år» som sto på trykk 7. januar. Jeg vil her utdype noen av poengene.

Først: Kan fiskeriene være en evigvarende sak? Ja, vi har som utgangspunkt at Norge skal forvalte de nasjonale fiskeressursene på en bærekraftig måte. Det vil si at vi ikke skal høste mer enn hva naturen gir grunnlag for. Derfor fastsettes det årlig fangstkvoter som tar hensyn til bestandens størrelse og naturlig dødelighet. Det er ikke lett å tallfeste evigheten, men det er vanskelig å forestille seg at det vil være levelige forhold på kloden uten fisk. Norsk fiskerinæring har et slikt perspektiv, det skal ikke fanges mer fisk enn at etterfølgende generasjoner skal kunne leve av de samme ressursene.

Når det gjelder veksten de siste årene, var poenget mitt at sjømateksporten fra Norge bygger på to pilarer. På den ene siden har vi produkter fra tradisjonell fangst, som er begrenset av norske kvoter og fiskebestandenes størrelse. På den annen side har vi havbruk, som i samme periode har hatt rom for å vokse i volum. Samtidig vokser etterspørselen etter fisk, noe som igjen har gitt økende priser for norsk sjømat. Denne økningen har vært spesielt tydelig for produkter fra havbruk og særlig laks og ørret. Men begge sektorene har som ambisjon å skape størst mulig verdi av ressursene gjennom å tilrettelegge for effektivitet og produksjon av kvalitetsprodukter som er etterspurt.

Norge eksporterer 2,7 millioner tonn fisk totalt. Det er fisk og fiskeprodukter med ulik verdi, fra sild til kr 6,83 per kilo til laks som kostet kr 43,87 per kilo i gjennomsnitt i 2010. Når jeg refererte til at laks og ørret står for 62 prosent av eksporten, er det basert på verdi og ikke mengde.

Den fisken som går til fôr er hovedsakelig fisk som «mannen i gata» ikke vil spise eller betale så mye for at produksjonen blir lønnsom. Norsk sjømatnæring er ei næring uten subsidier, i motsetning til mye annen europeisk matvareproduksjon, slik at lønnsomhet og etterspørsel er bestemmende for om det blir produsert delikat mat eller fôr. Vi ser ikke bort fra at en større andel av «industrifisken» vil bli produsert direkte til menneskemat i fremtiden, slik vi i dag produserer en større andel av sild og makrell til konsumprodukter sammenlignet med situasjonen på 1950- og 1960-tallet.

I all matproduksjon er det slik at dyr spiser en balansert diett som blir omgjort til energi og biomasse. Laks er det mest effektive husdyret når det gjelder å utnytte fett og protein til biomassevekst. Dersom vi har begrenset tilgang på fiskemel og fiskeolje, eller vi av en eller annen grunn får mindre tilgang på mel og olje, er det ikke oppdrett av fisk jeg ville ha problematisert først.

Terje E. Martinussen

Administrerende direktør Eksportutvalget for fisk

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.