Annonse
04:00 - 07. januar 2011

Hvor avvikende, egentlig?

Annonse

Eia

Morgenbladet har ofte irritert meg, andre ganger gledet meg ved sine valg av tabloidoppslag. Det er jo slik det skal være med en avis. Men denne gangen skuffer avisen meg. Den presenterer på «tabloidplass» et demoniserende karikaturportrett av Harald Eia – en kjendis en av den eldre garde som jeg riktignok ikke kjenner tilstrekkelig godt til å ha noen formening om. «Eiapsyken», lyder forsideteksten denne gang, med en særlig tynn begrunnelse i ingressen under teksten: « – Jeg må holde menneskeforakten i sjakk, sier Harald Eia.»

Menneskeforakt er ikke noe ideal for noen av oss. Men skulle det herav følge at enkelte som kjemper for alltid å holde den i sjakk, er suspekte nok til å ikles djevelens klassiske trekk, ville dette gjøre temmelig mange av oss til demoner, mens derimot journalistene og avistegneren som har stilt til skue et medmenneske så opplagt injurierende eller uthengende som her, selvsagt er utenfor mistanke om «menneskeforakt». Tror de at de er helgener?

Jeg har stadig mer en følelse av at «den fjerde statsmakt» bruker suggestive og injurierende midler for å «forklare» leserkretsen hvem vi skal like og hvem vi ikke skal like. Kan dette, mon tro, være utslag av det religionshistorikeren Hanne Nabintu Herland beskriver slik: «Det er et rigid meningstyranni i Norge i dag»? Jeg tror det. Ubehaget griper en leser av min støpning på selve julaften når avisen Morgenbladet på en overtydelig måte «instruerer» meg i at et menneske jeg ikke på noen måte vet nok om, Harald Eia, er én av dem «vi» absolutt ikke må like.

Skal Morgenbladet forsvare sitt renommé som en seriøs kulturavis, tror jeg ikke dette er måten å gjøre det på, dessverre.

P.S.

Min kone kommer løpende opp trappen, kaster et blikk på mitt innlegg denne gang, og advarer meg ved å forklare at Eia er en slags komiker som har gjort seg en levevei blant annet ved å fokusere på andre menneskers intelligens – særlig den som er knyttet opp til rase. Dermed vet jeg i hvert fall noe om mannen. Men jeg vet også at han – prisverdig nok – kjemper mot sin menneskeforakt.

Det selvransakende spørsmål jeg så stiller meg, er om dette egentlig rokker ved noe av det jeg her har skrevet. Må jeg med andre ord gi Morgenbladet medhold i avisens fremgangsmåte?

Jeg tror ikke det – tross alt. Gapestokken er stor nok til oss alle, både journalister, avistegnere og alminnelige ukjente mennesker som du og jeg.

Trond Nyquist Andresen

Ålesund

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.