Debatt

Feilspor om den norske støtten til det palestinske området

Bistand

I forrige utgave av Morgenbladet etterlyser Arne Ørum i Rådet for psykisk helse økt samarbeid og koordinering mellom norske frivillige organisasjoner som har virksomhet i det palestinske området. Ørum påstår at dagens bistand til er preget av mange kokker og mye søl.

La meg først få si at norske frivillige organisasjoner gjør en fantastisk innsats for det palestinske folk gjennom sitt arbeid innenfor helsektoren, for kvinner, barn og de med størst behov. Takket være disse organisasjonenes etablerte erfaringer, profesjonalitet og langsiktighet, forbinder palestinerne det norske flagget med noe udelt positivt og et sted hvor det er mulig å få hjelp og støtte.

Så til Ørums etterlysning av bedre samordning og koordinering. Jeg er ikke uenig i at norske aktører bør koordinere innsatsen til det palestinske folk bedre. Det er i også i høyeste grad i det palestinske folks interesse. I en tid da internasjonale giverbidrag blir knappere, er det desto viktigere å sørge for at innsatsen gir størst mulig effekt. Det var da også dette som var bakgrunnen for at vi i april 2010 inviterte alle norske organisasjoner, institusjoner og aktører med et engasjement i det palestinske området, til et todagers seminar i Jeriko nettopp for å dele erfaringer, diskutere prioriteringer, og fremme samarbeid. Dette seminaret ble fulgt opp av et tilsvarende seminar i regi av Norad høsten 2010. Det er også hyppige og løpende regulære kontakter mellom vårt Representasjonskontor i Al-Ram og de norske organisasjonene. Dette vet jeg Ørum er godt kjent med.

Vår erfaring er at norske frivillige organisasjoner i langt mindre grad enn det Ørum hevder, tråkker hverandre i bena i sin innsats for det palestinske folk. Mange har hatt prosjekter og aktiviteter i det palestinske området i en årrekke nå, og har bygget opp viktig kunnskap og gode og tette relasjoner til sine palestinske samarbeidspartnere og til befolkningen. Innenfor sine områder har de dermed en unik mulighet til å bidra der behovene er størst. Det gir også utenriksdepartementet en mulighet til å fokusere innsatsen ettersom situasjonen på bakken endrer seg og behovene med den. Vi skal koordinere innsatsen som best vi kan og slik at vi gjør det vi er gode eller best til. I vår strategiske tilrettelegging av den samlede norske innsats i det palestinske området, inkludert via norske frivillige organisasjoner, er det få kokker og lite søl.

Espen Barth Eide

Statssekretær, Utenriksdepartementet

Mer fra Debatt