Debatt

Etisk råd i Statoil?

Olje

Norge er et rikt land som driver en aggressiv politikk for å bli enda rikere. Pengene strømmer inn, mens klimagassene strømmer ut både fra norske og utenlandske aktiviteter. Her er Statoil i front.

Den nye eierskapsmeldingen om statlig eierskap ble lagt frem 25. mars: Her blir også Statoil omtalt, og et lite avsnitt handler om samfunnsansvar: «Selskapets utgangspunkt er at det skal bidra til en bærekraftig utvikling basert på selskapets hovedaktiviteter i de landene selskapet opererer i.» Selskapet skal også arbeide for å skape positive ringvirkninger som støtter utviklingen i det enkelte land. Pen teori, men praksis er styggere:

Med en andel på 67 prosent av aksjene er staten den største aksjonæren i Statoil. Men det er nettopp Statoil som stadig blir påtalt, anmeldt og bøtelagt for handlinger som truer liv, helse og miljø:

2004: Korrupsjonsskandale i Iran – bot på 20 millioner.

2005: Ulovlig prissamarbeid i Sverige – bot på 50 millioner svenske kroner.

2005: Nestenulykke på Snorre A-plattformen – bot på 80 millioner.

2006: Iransaken fra 2003 involverer også USA – bot på 21 millioner dollar.

2009: Oljeutslipp fra Statfjord A-plattformen – bot på 25 millioner.

2010: Ukontrollert gassutslipp på Gullfaks C – under etterforskning.

2010: Ukontrollert gassutslipp fra Gullfaks B – under etterforskning.

Som kjent er Statoil også engasjert i utvinning av oljesand i Canada, et prosjekt som på alle vis er på kollisjonskurs med bærekraft: Utvinning av oljesand fordriver urbefolkningen, skaper massiv ødeleggelse av landskapet, gir ekstremt høye utslipp av CO2 og krever et enormt vannforbruk. Selskapet er etterforsket i tre år og er nå tiltalt for 19 brudd på Canadas vannlov. Resultatet kan bli en bot på 60 millioner. Rettssaken startet 6. april, men Statoil krevde utsettelse for å få bedre tid til å vurdere underliggende materiale. Nytt rettsmøte er berammet til juni.

Det har lenge vært offentlig debatt om dette oljesandprosjektet. Da Jens Stoltenberg tidligere ble bedt om å kommentere de store CO2-utslippene, var svaret kort: «Canadas utslipp er Canadas ansvar.» (Aftenposten 29. august 2009) . Da han senere ble spurt om Statoil vurderte å trekke seg ut av prosjektet, var svaret like kort: «Det er ikke min jobb å styre Statoil.» (Aftenposten.no 21. mai 2010) Merkelige uttalelser fra en statsminister som har utropt seg selv som en pådriver i klimasaken.

Med disse uttalelsene velger Stoltenberg å se bort fra hvilket stort handlingsrom staten faktisk har, også rettslig sett. Hvordan dette handlingsrommet brukes, vil alltid være et verdivalg. Det burde være en selvfølge at det brukes i tråd med Grunnlovens § 110b: «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares [ …] Naturens Ressourcer skal defineres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtnig.»

Statoils virksomhet har hittil gitt en lang rekke skader på liv, helse og miljø. Selskapet har også etablert seg i flere land med udemokratiske og korrupte regimer. Det er åpenbart at Statoil trenger et etisk råd som kan overvåke disposisjoner på flere hold, både miljømessige og politiske. Rådet må ha et overordnet og langt strengere mandat enn selskapets egne etiske retningslinjer, og det kan utvikles etter modell fra Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Her sies det som kjent at det ikke skal investeres i uetisk virksomhet.

Det er et stort spørsmål, og et pinlig spørsmål om Oljefondets etikkråd ville akseptert en investering i et selskap med Statoils rulleblad. Sannsynligvis ikke. Det er også et paradoks at Statoil fyller Oljefondet med sine «skitne» penger, og at fondet investerer de samme pengene videre i «rene selskaper».

Sidsel Mørck

Forfatter

Mer fra Debatt