Annonse
04:00 - 11. februar 2011

Balstyrige lokale futer

Annonse

Administrativ makt

I Morgenbladet 4. februar har professor Kristian Gundersen et innlegg hvor han fremmer kritikk av ledelseskulturen ved Universitetet i Oslo (UiO) med utgangspunkt i Nedkvitne-saken. Ett av de eksemplene han nevner, er at en annen professor i historie fikk en arbeidsrettslig advarsel for å ha kritisert ledelsen.

Selv fikk jeg for noe tid tilbake en såkalt skriftlig tilrettevisning, fordi jeg hadde distribuert, til fire styremedlemmer, instituttlederens meget partiske fremstilling av en konflikt jeg var involvert i. Fremstillingen inneholdt ikke noe negativt om mine konfliktpartnere og ikke noe positivt om meg; jeg mente det var viktig at de styremedlemmer som representerte det vitenskapelige personalet ble oppmerksom på at saken nå hadde utviklet seg slik at ledelsen hadde gjort seg til part i konflikten. At dokumentet ble sendt til de fire ble av fakultetet oppfattet som et brudd på offentlighetsloven – som om disse skulle være noen offentlighet. Det viste seg meget besværlig å få opphevet tilrettevisningen. Men etter å ha minnet daværende rektor på at han hadde et overordnet ansvar for hvordan universitetet ble drevet, og på lignende måte som kongen i København måtte gripe inn mot balstyrige lokale futer, påla han fakultetet å trekke den tilbake.

De lokale futer var altså ikke instituttledelsen, men fakultetsnivået, hvor man ville forvente en viss profesjonalitet. Med dette nivået hadde jeg senere den besynderlige opplevelse at direktøren insisterte på at jeg skulle fremlegge cirka 200 kvitteringer fra kafeteriaer og matvarebutikker, for å få utbetalt kostdelen av en bevilgning til forskningsopphold i utlandet. Det hjalp ikke at jeg viste til regler om satser – direktøren påberopte seg en krystallklar uttalelse fra den sentrale universitetsadministrasjon (det har senere ikke vært mulig å fremskaffe uttalelsen). Hvis kriteriet for å ta affære ved UiO er at den tilsatte føler seg krenket (universitetsdirektørens grense, ifølge Gundersen), vet jeg ikke om jeg fullt ut tilfredsstilte det. Men opplevelsen av igjen å skulle gå lange runder med en fakultetsadministrasjon hvis skjønnsomhet kan være svakere enn kompetansen, ble så vidt overveldende at jeg for en kort periode ble sykmeldt. Det var sikkert medvirkende at fakultetsdirektørens avgjørelse var sendt cirka klokken 2300 og nådde meg omtrent da. Byråkratiets iver kan ta nattesøvnen fra fotfolket.

I tilknytning til en arbeidsmiljøundersøkelse (ledere er viktige for arbeidsmiljøet) gjorde jeg mine kolleger oppmerksom på denne saken. Dekanen mente jeg da begikk et overtramp ved å sitere fra direktørens mail – åpenbart uten forståelse for at dette ikke var en privat mail, men noe som i gamle dager ville vært et journalført offentlig brev, med avgjørelse i en forvaltningssak. Jeg ba om en beklagelse av direktørens handlemøte, og i et møte med den sentrale personaladministrasjon (med fagforening til stede) fremkom en slik beklagelse. Men da jeg meddelte at jeg fant det naturlig å informere mine kolleger om at direktørens handlemåte omsider var beklaget, fikk jeg en oppsummering fra møtet, der det ble poengtert at man ikke hadde beklaget noe.

Jeg har prøvd å få en samtale med den nåværende ledelse om mine erfaringer innen det feltet som Gundersen hevder er hovedproblemet ved institusjonen: konflikter mellom ledere og menige professorer. Det har ikke lykkes. Det bekymringsfulle er at denne type konflikter ikke bare finnes på instituttnivå (hvor det lett kan skje mye rart når personer med høy faglig kompetanse, og derav følgende høy generell selvtillit, skal gjøre helt andre ting), men at også presumptivt profesjonelle aktører på høyere nivåer forholder seg på måter som er uakseptable. Fakultetets tilrettevisning var åpenbart utferdiget i hast og affekt; at en direktør i fullt alvor mener man skal legge frem 200 kvitteringer for mat, er vel egentlig en egenerklæring om svak skjønnsomhet; at den sentrale personalforvaltning sier noe og skriver noe annet, krenker ikke meg, men kanskje universitetets verdighet.

Karl Øyvind Jordell

Professor i pedagogikk, Universitetet i Oslo

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt