SOLSTAD
Når skal vi virkelig bli i stand til å lese Dag Solstad? Dette viktige spørsmålet stiller Erik Bjerck Hagen i anmeldelsen av Geir Hjorthols bok Tilbaketrekning. Litteraturens politikk i Dag Solstads forfatterskap, i Morgenbladet 25. november. Spørsmålet har også opptatt oss ved Nasjonalbiblioteket. Ikke minst opplevde vi det som presserende under vår markering av Solstads 70-årsdag i sommer. Av den grunn nøyde vi oss ikke med å lage en utstilling om Solstad, men et stort arbeid ble nedlagt i utarbeidelsen av en bibliografi over Dag Solstads forfatterskap.
Til forskjell fra tidligere tiders bibliografier er den omfattende Solstad-bibliografien publisert ikke som en egen bok, men elektronisk på nb.no/bibliografi/solstad. Per dags dato består databasen av over 2500 poster. Og nettopp fordi den bruker postene i bibsyskatalogen og merker dem som en del av bibliografien, oppdateres og vokser den fortløpende. Til enhver tid gir den en fullstendig oversikt over forfatterskapet. Det spesielle med Solstad-bibliografien er at den også inkluderer avisanmeldelser og artikler fra de store tidsskriftdatabasene. Bibliografien er et uunnværlig verktøy for alle som vil sette seg inn i det Bjerck Hagen kaller «den fortløpende samtalen om bøker i kulturen som skaper mening, verdi og sannhet».
En slik bibliografi er et viktig redskap også av andre grunner. For det første viser den hvordan ulike teoretiske perspektiver er blitt brutt mot hverandre i lesningen av Solstads verker, og fungerer dermed som en motgift mot forestillingen om at et litterært verk kan gå opp i ett endelig og avgjørende teoretisk perspektiv. For det andre dokumenterer bibliografien de historiske og kulturelle kontekstene forfatterskapet er skrevet og lest innenfor. Endelig er bibliografien medisin mot villfarelsen om at Solstad ennå ikke er blitt lest, slik Bjerck Hagen hevder. I den kan man enkelt orientere seg i den virkelige resepsjonen fra Magli Elsters anmeldelse av debutboka Spiraler fra 1965 i Arbeiderbladet til Hjorthols bok.
Slik kan dagens lesere oppdage at også tidligere lesere var opptatt av hvordan «klangen, fargene og lyset i selve ordene og deres sammenstilling» spilte en avgjørende rolle for forståelsen av Solstads forfatterskap. For alle som virkelig er interessert i å lese Solstad og forsøke å si noe nytt om hans tekster, kan denne bibliografien være til hjelp – ja, det er kanskje der man må starte.
Trond Haugen
Hege Stensrud Høsøien
Marius Wulfsberg
Nasjonalbiblioteket