Debatt

Avansert utgrensning?

OPERA

Mitt initiativ i debatten om opera utenfor Oslo tok utgangspunkt i Knut Olav Åmås’ etterlysning av en synlig, avansert og spenstig kulturpolitisk tenkning fra Kulturrådets side.

Operasjef Miller oppfatter mitt innlegg som kritikk, og må gjerne forsvare sitt valg, men Wagner i konsertform er ikke debatten her. Men at hun forsvarer kastrering av opera utenfor Oslo, ja endog mener at det er nødvendig, krever ytterligere tydeliggjøring.

Jeg ønsker, som operasjef Miller, en tungvekter av en opera i Bergen. En slik opera må være forankret i solid, stedlig produksjonskompetanse på kunstarten, den må gi arbeidsmuligheter til utøvere av alle de fag kunstarten fordrer, og den må produsere nye og stedegne oppsetninger, i dialog og samspill med den internasjonale kunstverdenen. Ikke ulikt vår Nationale Scene – rotfestet i Bergen, med kontinuerlig egenproduksjon – som er en tungvekter av et teater, med kompetanse på kunstproduksjon som god tyngde i bunnen.

Miller ønsker seg en nasjonal opera rotfestet i Bergen, men unnlater å nevne at den regionale operaproduksjonskompetansen ble radert ut da DNO ble etablert i 2005 (her mener jeg Den Nye Opera og ikke Den Norske Opera!). Siden da har mer enn 40 frilansere innenfor alle operakunstens fagområder flyttet fra byen, og et stort og interessert operapublikum har mistet 4–6 årlige fullsceniske egenproduksjoner i internasjonalt format.

DNO har imidlertid en administrasjon som utgjør en topptyngde som blir svært krevende økonomisk. DNO pådro seg i 2010 et underskudd på 3,8 mill (Dagens Næringsliv 13. oktober) – som styreleder Egil Hermann Sjursen forklarer med «overskridelser på et par produksjoner» og at sponsorer trakk seg. Man blir ikke tungvekter av å være topptung, faren er heller at man velter.

DNO forsøker nå, ifølge styreleder Sjursen, med stram økonomistyring de neste to årene å presse dette underskuddet ned til null – og hvor trolig en konsertversjon som eneste tilbud i løpet av høsten 2011 er en av konsekvensene.

Den statlig styrte omorganiseringen av opera i Bergen har så langt resultert i et svakt fundament for regional operaproduksjon – økonomisk og kompetansemessig – til tross for Millers insistering på begrepet egenproduksjon. Rene gjestespill har Bergen lenge hatt gjennom Festspillene, og bruk av ferdige konsepsjoner i samarbeid med Bergen Filharmoniske Orkester har også lang tradisjon her i vest. Når Den Nye Opera nå fortsetter å presentere oppsetninger av denne art, er det ikke egenproduksjon, uansett hvor mange ganger det gjentas.

Opera Vest, som etter sigende skulle være en moderne produsent av nyskapende samtidsopera, ble med sin økonomiske portefølje og påståtte kompetanse innfusjonert i Den Nye Opera, men er heller ikke å spore i det programmet DNO tilbyr sitt publikum.

Kulturrådet – med sin armlengdes avstand til staten – har imidlertid som oppgave å finansiere produksjoner i det frie kunstfeltet – også på operafeltet. Rådets nye leder, Yngve Slettholm, var statssekretær for kulturminister Valgerd Svarstad Haugland da de statlige føringene for omstrukturering av opera i Bergen ble lagt, og som førte til at regional operaproduksjon ble utgrenset fra det kunstpolitiske og -institusjonelle feltet.

Hvordan vil han svare på min og Åmås’ etterlysning av en spenstig og avansert kulturpolitisk tenkning i forhold til operaproduksjon utenfor institusjonene?

Kristin Knudsen

Styreleder, Opera Bergen

Mer fra Debatt