Etikk
«Så lenge verden vil ha pels, er det ikke best å ha pelsdyr i Norge?» Dette var diskutert i Morgenbladet 14. og 21. oktober. Alle debattanter har kjøpt pelsbransjens budskap: «Verden vil ha mer pels». Men eneste grunn til at noen fortsatt vil ha pels, er pelsbransjens aggressive markedsføring. I motsetning til hva angår mat, er etterspørsel etter pels ikke genuin, men skapt av pelsbransjen. På samme måte som etterspørsel etter moteklær skapes av klesbransjen.
Norsk pelsbransje benytter seg av Saga Furs, et fellesnordisk markedsføringsorgan som i flere år har jobbet målrettet for å skape pelstrend og bygge opp pelsmarked i Kina. Til dette formålet har Saga Furs brukt mellom 3,6 og 5,1 millioner euro per år (mellom 28 og 42 millioner norske kroner). Saga Furs er bare ett eksempel.
Pels selger dårlig i Vesten, siden alle har fått vite om dyrenes triste liv. Derfor har pelsbransjen satset på Russland og Kina, land med enorme sosiale forskjeller, stor fattigdom og små ressurser til holdnings- og opplysningsarbeid. 90 prosent av norsk pels selges nå der. Menneskene der trenger mer mat, ikke pels. Innsatsen fra Saga Furs i Kina har også ført til økt etablering av egne kinesiske pelsfarmer. 800 000 norske mink og rev dekker neppe etterspørsel i så store land, når trenden er blitt skapt.
Pelsbransjen mottar cirka 50 millioner skattekroner i subsidier. Vi finansierer derfor ufrivillig både økning av sosiale forskjeller og dyrenes lidelse på verdensbasis.
Tetyana Kalchenko
Skattebetaler