Debatt

Hulda Garborg – strateg eller bondekjerring?

Biografi

Tor Obrestads anmeldelse av Arnhild Skres biografi 30. september er mest et forsvar for hans egen biografi om Hulda Garborg, men reiser likevel interessante spørsmål om hva som er formålet med en biografi. Er det motsetningen mellom Rune Slagstads nasjonale strateger og Francis Bulls historisk-litterære biografi som ligger bak?

For Obrestad ligger målet for biografien i det tredje stadium. Etter personens egen selvfremstilling og tidligere biografers strategier, er det biografens oppgave å vise «kva som verkeleg gjekk for seg». Det «verkelege» er i anmeldelsen knyttet til sammenhengen mellom personlige kriser og litterære uttrykk. Det er her Skre etter Obrestads mening kommer til kort, og derfor blir boken ikke «den definitive biografien» den kunne ha blitt.

Forestillingen om «den definitive biografien» og en forståelse av historie som «kva som verkeleg gjekk for seg» plasserer Obrestads anmeldelse i et helt annet verdensbilde enn der Skre er med sin biografi. Han sier seg enig i Skres presentasjon av Hulda Garborgs «innsats for nasjonen», som «pådriver og eit føregangsmenneske for det moderne Norge». Men han tar ikke opp hva tittelen «nasjonal strateg» sier om målet med Skres biografi. Han gir et forkortet og dermed forvrengt sitat fra Skre om formålet for biografien: å skrive levende om Garborg og hennes verk, om «norsk drakt, norsk dans, norsk teater, norsk mat». Er det dette som karakteriseres ved tittelen på anmeldelsen «Prektig bondekjerring?»

Obrestad tar ikke med at Skre setter spørsmålstegn ved om Hulda Garborgs verk kan oppsummeres slik. Nå er «norskdom» og «nasjon» noe som blir tatt for gitt, mens norsk drakt, dans, teater og mat er eksotiske nisjefenomener i det moderne Norge. Derfor er det en utfordring å bringe oss som lesere av biografien tilbake til starten før «det norske» var skapt. Skre vil «følgja norskdomsprosjektet til Hulda framanfrå», det vil si vise prosessen som førte frem til «det norske», og ikke minst den europeiske og intellektuelle konteksten. Slik fremstår målet som å vise Hulda Garborgs strategier for å forme det moderne Norge.

Med sin bok De nasjonale strateger fra 1998 etablerte Slagstad en ny kontekst for historien om utviklingen av det norske nasjonale prosjekt. Samtidig var det et parnass befolket bare av menn. Skre har nå overbevisende utfordret dette maskuline universet med Hulda Garborg som en anti-feministisk kvinnelig strateg. Det utfordrer også leserne til å tenke om igjen om hvem som er «de nasjonale strateger» og hva som var viktig i utformingen av det moderne Norge.

I motsetning til Obrestads ideal om en «definitiv biografi» mener jeg Skres bok om Hulda Garborg gjør tydelig et annet syn på formålet med biografien: Den er et argument for å se et menneske i et bestemt perspektiv. Når hun velger «nasjonal strateg» som perspektiv, gir hun leserne en ny lesevinkling, ikke bare til Hulda Garborg, men også til utviklingen av nyere norsk historie sett i lys av «strateger». Dermed er Skres biografi også en begrunnelse for at vi stadig trenger nye biografier om historiske personer – fordi de har betydning for oss i nye situasjoner og med nye forståelser av samspillet mellom enkeltmennesker og samfunn.

Halvor Moxnes

Professor i Det nye testamente, Universitetet i Oslo

Mer fra Debatt