Rasehygiene
Takket være Nils Roll-Hansens innlegg i Morgenbladet 14. oktober er jeg blitt klar over en svakhet i mitt resonnement. Jeg har brukt et toleddet argument uten å vite det. Jeg er helt enig med Roll-Hansen i at det fantes en motsetning mellom Mjøens versjon av rasehygiene og den versjonen som blant andre Ragnar Vogt og Johan Scharffenberg etter hvert sto for, og at denne siste var mer moderat fordi den forsøkte å begrunne sitt standpunkt i genetikken.
Til dette bør det bemerkes at en lignende motsetning fantes blant rasehygienikere i Tyskland mellom en folkelig(völkisch)-rasistisk fløy og en moderat teknokratisk og velferdsstatlig retning, mellom München-skolen og Berlin-skolen; Ernst Rüdin representerte den første, Albert Grotjahn den andre. Disse retningene, og forholdet mellom dem, er utførlig behandlet i tysk litteratur som kaster lys også over diskusjonen i Norge.
Som Nils Roll-Hansen så riktig påpeker gikk ikke Otto Lous Mohr, den fremste genetikeren i Norge i mellomkrigstiden, mot steriliseringsloven selv om han visste at den ikke kunne begrunnes genetisk. Mohr ga i stedet en sosial begrunnelse for steriliseringsloven. Resultatet av en vitenskapelig kritikk av sterilisering på biologisk grunnlag førte ikke til en oppgivelse av sterilisering, men til at Mohr gikk inn for sterilisering på sosialt grunnlag. Å flytte begrunnelsen fra det biologiske til det sosiale oppfatter jeg som et skritt fra vondt til verre. Det er akkurat her jeg har en annen vurdering enn Nils Roll-Hansen, som mener at dette førte til at Norge fikk en «moderat og fremsynt lov» i 1934.
Sterilisering på sosial indikasjon innebar, som Nils Roll-Hansen påpeker, at hvis foreldrene ikke var i stand til å oppdra sine barn, kunne de steriliseres. Hvem kan vurdere om foreldre kan ta seg av sine barn? Jeg tror at sosial indikasjon som steriliseringsbegrunnelse åpnet for at moralske, sosiale og politiske fordommer i høyere grad kunne bli bestemmende enn om begrunnelsen hadde vært rent naturvitenskapelig. Hvorfor ville Mohr ha en steriliseringslov, når den ikke kunne begrunnes biologisk? For å løse sosiale spørsmål. Satt på spissen: Kan en tankegang som vil løse sosiale problemer gjennom lemlestelse kalles moderat?
Nils Roll-Hansen har fått meg til å se dette paradokset: En korrekt vitenskapelig kritikk av Mjøen førte til at kritikerne gikk inn for sterilisering på et grunnlag som ikke i mindre grad kunne åpne for skjønn og vilkårlighet.
Praktiseringen av steriliseringsloven fra 1934–1977 er grundig undersøkt, og resultatet er ikke så ille som man kunne frykte. Det fins imidlertid et gjennomgående trekk: Sterilisering etter §3 annet ledd (indirekte tvang), og §4 (uten eget samtykke) viser at tilbøyeligheten til å sterilisere kvinner var mye større enn tilbøyeligheten til å sterilisere menn selv om inngrepet for menn var lite, mens det for kvinner var komplisert. For meg indikerer dette at den sosiale begrunnelsen inneholdt elementer av moralske fordommer.
Espen Søbye
Filosof, forfatter og kritiker