Annonse
04:00 - 07. oktober 2011

Arv, mat og toksikologi

Annonse

ADHD

Jeg må ha uttrykt meg noe klønet, siden psykolog Espen Idås i Morgenbladet 30. september er forskrekket over mitt syn på ADHD (hyperkinesi). For det første mener jeg at det bak denne, som de fleste diagnoser, skjuler seg ulike syndromer.

Det kan vanskelig bli annerledes når diagnosene bygger på symptom-mønstre. Epigenetiske mekanismer er meget viktige, men forklarer ikke den påviste genetiske basis for disse problemer. Epigenetiske mekanismer forklarer derimot langt på vei hvorfor konkordansen mellom engeggede tvillinger ikke er 100 prosent, men lavere enn dette. (Altså hvorfor genetisk like personer ikke alltid er like sykdomsmessig.) Videre er det slik at bortadopterte eneggede tvillinger er likere enn når de vokser opp sammen.

Det er litt underlig å bli sett på som legemiddelindustriens våpendrager, riktignok «under legefrakken». De fleste i fagfeltet vet at jeg arbeider med dietære fenomener knyttet til psykiske lidelser, som har stadig økende støtte i data fra utlandet. Blant annet på schizofreni, med omtrent ti arbeider på to år. Dietær intervensjon i ADHD har også økende støtte. Dette betyr ikke at det ikke finnes psykodynamiske varianter, men at en majoritet i min erfaring er utslag av arv, mat og toksikologi. Ut ifra mitt ståsted, som aldri har hatt støtte eller hjelp av industrien, har jeg bare meget sjelden anbefalt ritalin og lignende, men det finnes tilfeller hvor uroen og aggresjonen er så markant at noe må gjøres, og det fort. Som antydet tidligere har både amfetamin og ritalin uønskede virkninger, hvorav noen medfører anatomiske endringer i midthjernen.

Jeg er enig med Idås i at man lett kan bruke for mye av slik medisiner, og at de synes å ha mindre effekt på læring enn på uro (MTA-studien). Psykologiprofessor Kløve i Bergen var vel den som fikk fart på bruken av sentralstimulerende midler mot ADHD her i Norge. At tilstanden er et mangehodet vesen er jeg også enig i, men jeg mener at etter å ha rettet opp kjemien på best mulig måte, må pedagogiske, psykologiske tiltak settes inn, og da med bedre effekt. Ofte må en avlære innlærte uheldige atferdsmønstre, og erstatte dem med nye. Uvaner er ikke lett å bli kvitt.

Karl L. Reichelt

Pediatrisk forsk. avd , Rikshospitalet

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt