Psykofarmaka
Alle pasienter har ikke full effekt av behandling med psykofarmaka, noe som kom tydelig frem i artikkelen om effekt av antidepressiver i Morgenbladet 23. september. Imidlertid synes vi at effekten som finnes, og som er dokumentert i en rekke studier, er underkommunisert. Ei skrives det om mangelen på lavterskeltilbud i psykiatrien som antagelig er den beste løsningen for pasienter med mild depresjon.
Artikkelen gir inntrykk av at forskningsstudier fra legemiddelindustrien ikke er «gyldige» fordi negative studier ikke offentliggjøres. Dette stemmer ikke. På nettstedet astrazenecaclinicaltrials.com legges alle resultatene fra utprøvninger ut senest ett år etter at studiene er avsluttet. Dette er et ledd i målsettingen om full åpenhet omkring vår forskning.
Det er velkjent at placebo gir betydelig effekt i depresjonsstudier. Hjernen oppfatter at man tar en tablett, og pasientens tro på at dette kan være effektivt, vil ofte gi utslag i depresjonsstudier. I tillegg følges alle i studiene tett opp av helsepersonell, som i seg selv gir positiv effekt. Derfor er det ikke riktig at man sammenligner antidepressive legemidler med «ingenting» i placebokontrollerte studier.
AstraZeneca forsker frem innovative medisiner som aldri ville ha kommet på markedet om det ikke var påvist et positivt nytte/risiko-forhold for syke mennesker. Alle legemidler som finnes på markedet er godkjent av offentlige legemiddelmyndigheter og har dokumentert kvalitet, sikkerhet og effekt. I Norge er det Statens Legemiddelverk (SLV) som er ansvarlig for godkjenning av legemidler og som godkjenner studieprogrammene som ligger til grunn for utviklingen av nye legemidler.
Mennesker er forskjellige. Det påvirker hvordan medisinene tas opp i kroppen, brytes ned og skilles ut. Nesten alle medisiner på markedet er «en-for-alle-medisin» til pasienter med tilnærmet like symptomer, det vil si at medisinen ikke er tilpasset hver enkelt pasients genetiske profil. Både effekt og bivirkninger kan således variere fra pasient til pasient. Legen må derfor gjøre faglige vurderinger av hvilken medisin som skal brukes, og evaluere i samråd med pasienten om den har ønsket effekt. Alle som jobber i helsevesenet og i legemiddelfirmaer har plikt til å rapportere inn det de hører om bivirkninger til SLV.
I Norge har vi lover som regulerer hvordan vi kan markedsføre våre medisiner. Reklame for legemidler skal være nøktern og saklig, og den skal fremme en rasjonell bruk i henhold til gjeldende forskrivningsregler. Både legemiddelbransjen selv og SLV har systemer for å påse at disse reglene overholdes.
Det er viktig å presisere at ingen legemiddelfirmaer betaler leger for å foreskrive en medisin. AstraZeneca har et globalt regelverk som innebærer at vi heller ikke betaler for legers deltagelse på vitenskapelige kongresser eller egne arrangementer. Ikke engang gaver av ubetydelig verdi, som penner, skal gis bort. Målet er økt ryddighet og mindre mistenksomhet knyttet til samhandlingen mellom legemiddelindustrien og helsepersonell. Verken pasienter eller pårørende skal ha noen grunn til å betvile legenes faglige vurderinger.
Det er likevel essensielt at leger holder seg faglig oppdatert på nye legemidler for å kunne tilby pasienter den beste behandling – samt unngå feilmedisinering og uønskede bivirkninger. Det er alvorlig at cirka 2000 mennesker dør hvert år som følge av feilmedisinering. Vi vil legge til rette for faglig oppdatering på våre medisiner blant annet gjennom bruk av ny teknologi. Vel så viktig er det at helseforetakene og allmennlegene selv investerer i etterutdanning knyttet til legemidler.
Det er mye snakk om kvalitet i helsetjenesten, samtidig som legemidler omtrent er fraværende i norsk helsepolitikk. Utvikling og tilgjengeliggjøring av innovative legemidler, samt tilstrekkelig kunnskap om rett medisin til rett tid til rett pasient, er en livsviktig del av helsetjenesten. Vi hilser velkommen mer debatt rundt dette.
Bjarne Johnson
Daglig leder, AstraZeneca Norge