Psykologi
I artikkelen «Revolusjonær tenkning» i Morgenbladet 9. september 2011 videreformidler Morgenbladet velkjente, men grovt uriktige og misvisende myter om behaviorismen og B.F. Skinner. For eksempel handler boken Chomsky kritiserte, Verbal Behavior, som utkom i 1957, om hvordan språk brukes i praksis. Ikke om hvordan språk tilegnes.
I artikkelen heter det også at Skinner hevder at vi lærer språk gjennom «mekanismer for stimulus og respons» og at Skinner hevdet at «det var uvitenskapelig å diskutere tankeinnhold og mentale prosesser».
Men Skinner selv diskuterer tankeinnhold og mentale prosesser. Blant annet i Science and Human Behavior fra 1953 (kapittel 16 heter «Thinking»), og også i Verbal Behavior (kapittel 19 heter «Thinking»). Skinner reagerte mot at psykologi på 30-tallet i praksis var disseksjon av et dårlig forstått nervesystem. Prosjektet hans ble å formulere en psykologi hvor den intakte organismen var studieobjektet. Svaret hans ble å studere den funksjonelle relasjonen mellom den intakte organisme og omgivelsene uten henvisning til indre fysiologiske tilstander. Skinner forlot stimulus-responspsykologien i 1935, i en diskusjon med to polske forskere, i artikkelen Two types of conditioned reflex and a pseudo-type.
Både Chomskys, Faarlunds, og Londahls forståelse av Skinner later til å være basert på hvordan hovedstrømmen i behaviorismen var før Skinner selv hadde mottatt sin Ph.D og kunne kalle seg psykolog (hovedfaget hans var engelsk litteratur). Skinner avviser ikke henvisning til mentale prosesser. Han henviser til mentale prosesser selv! Han avviser at de kan brukes som forklaring på atferd. Han setter føringer for hvordan hypotetiske begreper skal brukes – tilsvarende som fra de andre naturvitenskapene. Det har, historisk, eksistert positivistiske behaviorismer som avviste enhver henvisning til fenomener som ikke kan observeres. Skinner sto aldri for noen av disse.
Selv mangler jeg entusiasme for kognitiv psykologi. Det er ikke tilført noe vesentlig nytt til psykologien etter, og slett ikke på grunn av, den «kognitive revolusjonen». Det er fortsatt de metodene som er basert på Skinners arbeid som er de mest effektive metodene stort sett overalt hvor psykologer opererer. Kognitiv psykologi tar for gitt eksistensen av hypotetiske begreper som «sinn» og «bevissthet» uten å begrunne dem i observasjoner og er følgelig, etter min mening, en pseudovitenskap.
Når jeg snakker med andre behaviorister for første gang, er et tilbakevendende spørsmål hvordan man fattet interesse for behaviorismen. Et tilbakevendende svar er dette, som også gjelder for meg: Jeg leste en av Skinners egne artikler. I mitt tilfelle artikkelsamlingen «Upon Further Reflection». Da oppdaget jeg at verken foreleserne mine på UiO, Noam Chomsky, eller forfatterne av lærebøkene kan ha lest Skinners egne artikler.
Rolf Marvin Bøe Lindgren Psykolog og daglig leder i Grendel evidensbasert psykologi.