Valget
Ottar Brox kritiserte meg i siste utgave av Morgenbladet, for å ha ytret at det kunne være mer fornuftig å bruke offentlige penger i innvandrertette bydeler i Oslo, enn til landbrukssubsidier eller broer til forblåste øyer i Distrikts-Norge. Dette må Brox gjerne mene. Men når han argumenterer med at mitt syn skyldes manglende forståelse av sosioøkonomiske faktorer – som at innvandrernes problem er at de er fattige fordi de utgjør en lønnsmessig underklasse i Oslo – er han nok ute i annet ærend. Jeg tror ikke, og har heller ikke skrevet, at det er klokt å bekjempe fattigdom blant innvandrergrupper ved å ta penger fra folk i Distrikts-Norge. Her snakker vi om utfordringer som angår hele velferdsstaten.
Mitt poeng var at samfunnet får mer valuta for pengene ved å satse på integrasjonsfremmende tiltak (for eksempel bygger flere idrettshaller og fritidsklubber for ungdom i innvandringstette bydeler), enn ved å bruke milliardbeløp på en bro til en øy med noen få innbyggere. Brox mener sikkert at dette er å sette to svake grupper opp mot hverandre. Men slik norsk distriktspolitikk fungerer i dag, er vel sannheten snarere at øyboerne (målt etter hvor mye offentlige midler de tiltrekker seg per hode sammenlignet med osloborgere) er de mektigste gruppene vi har i landet. Overføringene kommer ikke fordi de er fattige, syke eller underbetalte – men fordi de skal slippe å ta en liten fergetur.
Kan ikke Ottar Brox heller si rett ut at han synes nordmenn fortjener litt luksus, i stedet for å gå omveien om innvandringsdebatten?
Sten Inge Jørgensen
Journalist i Morgenbladet