Annonse
04:00 - 26. august 2011

Ikke alltid allmennpreventivt

Annonse

Straffenivået

Takk til Per Sandberg for at han i Morgenbladet 19. august avkler meg som mytemaker: Jeg bidro til å spre myten om USAs kriminalitet, noe jeg beklager. Men det kommer an på hvordan man leser statistikkene og hvilke statistikker en vektlegger.

Mitt hovedpoeng gjaldt debatten rundt de groveste forbrytelsene, især mord, og poenget var at disse sjelden forhindres ved å høyne straffenivået. Når det gjelder fravær av allmennpreventive effekter av USAs høye straffenivå, har landet tre ganger så mange drap som gjennomsnittet i EU, ifølge International Crime Victim Survey (1999). Den viser at grove forbrytelser sjelden forhindres av høyt straffenivå.

Selv om jeg gjentok én myte, forsøkte jeg å avlive en annen: myten om straffens avskrekkende virkning. Straffen virker, som Sandberg bedyrer, men den virker ikke alltid allmennpreventivt. Det er interessant at lederen av Stortingets justiskomité vifter bort tanken om allmennprevensjon: Sitatet av Svein Slettan tyder på at Sandberg mener straffens samfunnsnytte er irrelevant, og at meningen med straffen primært er «øye for øye, tann for tann» fordi «man oppnår en mer riktig fordeling av onder og goder».

Det etiske utgangspunktet for enhver debatt om straffenivået må være at straffen er et onde vi påfører individer. I så måte kan vi ikke bare ha nytten som normativ målestokk, men må plassere individets rettigheter i den andre av fru Justitias to vektskåler. Som et onde må straffen produsere noen goder for å kunne forsvares. Det gjelder især livstidsstraff. Er vi i tvil om lengre straffer fører til færre grove forbrytelser, bør vi la tvilen komme potensielle lovovertredere til gode. Livstidsstraff vil ikke verne oss mot den typen utspekulert og nitid planlagt ondskap Anders Behring Breivik har påført Norge.

Steingrímur Njálsson

Forfatter og lektor

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.