Kriminologidebatten
Asle Toje og Ove Vanebo svarer på min kritikk av kriminologiens kritikere i Morgenbladet 24?30 juni. Jeg hevdet kvaliteten på kritikken er for dårlig. Vanebo mener kriminologer blander fag og politikk. Toje fremføre fire momenter innimellom en rekke karakteristikker og mer uhåndterlige påstander for dette formatet:
1. Kriminologien er et barn av kulturradikalismen, og båret frem av venstreradikalismen.
2. Resonnementet om mørketall for innbrudd er ulogisk.
3. Kriminaliteten i Norge vokser, motsatt av hva jeg hevder. Han viser til at voldskriminaliteten økte mye fra 1993 til 2006.
4. Kriminologien er naiv, fordi pedagogisk innfallsvinkel til straff ikke virker. Det viser tilbakefallsprosenten.
1. Alle fag har en historie og noen blinde flekker. Men Toje har ikke fått med seg at kriminologien ble skapt i opposisjon til det som kalles behandlingsideologien innen kriminalpolitikken. Og selv i dag finner man ingen mer forbitrede motstandere av behandling i fengsel enn blant kriminologer. Det Toje mener er nok at straffenivået er for lavt. De som mener at korte straffer er et problem, må for det første klage til juriststanden. Det er juristene som har skapt den norske rettsstaten. Dernest bør de gjøre seg klart hvorfor vi skal ha strengere straffer? Er det for å redusere omfanget av straffbare lovbrudd? I så fall er det mye som tyder på at korte straffer er mer effektivt. Vi har lite kriminalitet i Norge.
2. Jeg hevder at den registrerte kriminaliteten kan øke, selv om forekomsten av et fenomen er konstant. Det mener Toje er «ulogisk». Men han viser ikke hva som er feil med logikken. Gadd ikke, kanskje? Hvis man skal avskrive et helt fag krever det faktisk litt hjemmelekse. Jeg insisterer på at det er logisk, og ikke minst gjelder det hans valg av eksempel i punkt 3.
3. Mens den registrerte voldskriminaliteten har økt kraftig, har levekårsundersøkelsene vist at andelen av befolkningen som er utsatt for vold er konstant siden, i hvert fall, slutten av 1980-tallet. Det synes åpenbart at folk anmelder flere av de fysiske krenkelser de opplever enn tidligere. Jeg vet bare om én voldsforsker i Norden som ikke mener dette.
4. Den offisielle begrunnelsen for straff i dag er allmennprevensjon og avskrekking. Tilbakefallsprosenten, hvordan man enn regner ut denne, kan like gjerne brukes til å begrunne kortere straffer.
Det har ikke vært meningen min å forhindre kritikk av kriminologien. Snarere tvert imot. Jeg har forsøkt å bidra til at den når et mer verdig nivå. Men dagens kritikere tar seg ikke bryet med å sette seg inn i hva forskjellige forfattere og faget som helhet står for. Tojes svar til meg kan vanskelig leses som annet enn en performativ bekreftelse på det.
De som er interessert skal være velkomne til å fremføre sin kritikk av faget kriminologi og kriminologiske forfattere i en sammenheng som tillater litt mer utførlige resonnementer. De kan velge tid og sted selv, jeg skal stille opp og svare så godt jeg kan. Eller de kan komme til institutt for kriminologi og rettssosiologi i Oslo den 28. september klokka 14.00.
Nicolay B. Johansen
Stipendiat ved institutt for kriminologi og rettssosiologi