Forskningspublisering
Det har kommet en del reaksjoner på min kritikk av forslag til lov om forskningsregister. Jeg har ingen innvendinger mot åpenhet om forskningspublisering. Vi har lenge hatt andre registreringer av dette. Men finnes det noen annen yrkesgruppe som har lovbestemt plikt til å registrere sine arbeidsresultater på individnivå i en offentlig tilgjengelig, nasjonal database?
Uansett praktisk nytte av registrering er lovforslaget grunngitt i kontroll av grunnlaget for bevilgninger, ikke noe annet. Til dette er sentralisert registrering på individnivå ikke nødvendig. Man har ikke gitt noen tilfredsstillende grunn til å pålegge registrering ved lov, og da bør den ikke lovfestes.
Mitt innleggs overskrift «Nei til mer registrering» kunne kanskje gi grunnlag for noe av kritikken. Men den var laget av redaksjonen. Min overskrift var «Nasjonalt register for overvåkning og kontroll av akademisk arbeid». Det er organiseringen, byråkratiseringen og lovfestingen jeg reagerer mot, ikke offentlighet om forskningspublisering.
Det har vokst frem en meningsløs kontroll rundt tellekant-
registreringen. Noen byråkrater skal gå gjennom hver enkelt registrering og godkjenne denne. De kontrollerer viktige ting som at jeg ikke har glemt å skrive at jeg er ansatt ved Universitetet i Oslo på en publikasjon. Glemmer man det, mister man publikasjonspoenget selv om man er ansatt i 100 prosent stilling. Når det ikke er tilstrekkelig med stikkprøver og vanlig revisjonskontroll av det rapporterte grunnlaget for økonomisk tildeling, da må man ha betydelig mistillit til forskerne.
Argumentet at man vil ha innsikt i hva offentlige midler brukes til og hva de som er betalt av offentlige midler bruker tiden sin på, gjelder like mye for sauebønder og byråkrater som for forskere. Det kan ikke begrunne en særbehandling av forskere. Jeg kan ikke se at noen av mine kritikere har kommet med noen overbevisende grunn for at registeret Christin skal lovfestes. Har forskningen nytte av systemet, er det ingen grunn til å pålegge det ved lov. Tjener det ikke forskningen, er det meningsløst å tvinge forskerne gjennom en egen lov. Lovforslaget og kontrollregimet rundt registreringen er ytterligere unødvendige omdreininger av byråkratiseringsskruen.
Olav Torvund Professor
dr. juris, UiO